Follow by Email

onsdag 24. oktober 2012

Et år på Chios er omme.

Den senere tid har jeg hatt mange forskjellige refleksjoner. Det er nå et år siden jeg kom til Chios for å "prøvebo" noen uker, før jeg kastet meg ut i et relativt ukjent eventyr. Når jeg først ville leve ut drømmen min om å bo utenlands noen år, ville jeg gjøre det fullt og helt. D.v.s. melde utflytting fra Norge og leie ut leiligheten min i Oslo. Så det hele første året jeg har bodd her, er ikke omme riktig ennå.

Når jeg snur meg og ser tilbake, så har jeg lært uendelig mye. Fra hvor bitende kald høsten var ifjor, og nå på samme tid i år, så er fortsatt sommeren her. Jeg er på stranden og svømmer en times tid hver dag, men nå midt på dagen, isteden for på morgenen. Jeg planlegger å fortsette med mine daglige svømmeturer gjennom hele vinteren.

Og fra den bitende kulden jeg opplevde med vinden ifjor på samme tid, så var jeg naturligvis forberedt i år. Vinterdyner, gassovn, ulltøy, skikkelig norsk vintertøy med andre ord. Og hva bruker jeg nå? Joda - sommertøy. Uansett når vinden og vinterkulde setter inn her på Chios, er jeg forberedt.

Jeg skrev i forrige blogginnlegg, at turistsesongen var på hell. Nå er den avsluttet, og det blir alltid litt stille etterpå. Akkurat som om mennesker og naturen trekker pusten dypt etter mange måneder med svært høyt aktivitetsnivå. Og slik ser det ut når de har pakket inn postkassen i Karfas for vinteren.
Og så er den klar for utpakking til våren igjen.
 
Når det pustes ut igjen, starter vinteraktivitetene rundt omkring i landsbyene og i Chora, Chios by. Jeg har gjennom hele sommeren deltatt på sommerkurs med min faste tegne- og malelærer - Babis Kiliaris. Og her er siste tilskudd fra maleriene mine. Mye arbeid, men jeg var veldig fornøyd da det var ferdig. Jeg har malt en kjent bygning fra Kambos, Chios - Argentikon.
 
  
Aktivitetene i kulturgruppen Μ.Ε.Ο.Θ. i landsbyen her jeg bor, er i gang igjen. Det betyr at jeg deltar på tegnekurs hver uke, og i tillegg fortsetter jeg på sommerens malerkurs som nå er blitt helårs malekurs.
 
Også kvinnecafeen på Μ.Ε.Ο.Θ. starter opp igjen på torsdags formiddag. Alltid hyggelig med disse kvinnene som har veldig mye å fortelle hverandre. Ikke det at jeg forstår voldsomt mye av det de snakker om, men jeg forstår uendelig mye mer enn jeg gjorde for et år siden. Og der har overrasket de mange ganger, selv om de vet at jeg hele denne tiden har hatt greskundervisning.
 
Noe som er helt nytt for meg, er et kvinnenettverk av utenlandske kvinner, bosatt på Chios. Jeg er blitt inkludert i dette nettverket, og vi møtes fast en gang hver måned. De fleste kvinnene har kjent hverandre i en årrekke, og har bodd her mellom 20 og 40 år. På det første møte etter sommerferien var vi bare 6, men de pleier å være rundt 15 stk. Vi representerte mange land - Holland, Finland, Portugal og New Zealand. Men det er også kvinner fra Tyskland, Belgia, England og flere land. Det var kun meg fra Norge. Gleder meg til fortsettelsen, og de månedlige møtene.
 
Ellers har mitt tankekors vært den sterke styringen familien har over enkeltindividet her. Jeg er så vant til å tenke med min norske frihet i mine forskjellige valg. I forrige blogginnlegg skrev jeg om eldreomsorg på gresk, og hvordan det forventes at familien tar seg av sine gamle. Nå handler det om unge grekere og deres fremtid.
 
Ble derfor overrasket over at det fortsatt finnes tilnærmet arrangerte ekteskap her på øya. Kanskje jeg har vært naiv, men jeg trodde ikke det fantes lenger her. Uansett hvem den enkelte unge greker gifter seg med, er ikke en privatsak, men en familiesak. Godt jeg ikke lenger er ung med giftetanker, tenker nå jeg.

Skilte, enkemenn, spesielt sjøkapteiner, og andre med god lønn, eller pensjon, er attraktive på ekteskapsmarkedet. De kan tilby en kommende kone økonomisk trygghet, og naturligvis samtidig trygghet for hennes familie. Dette kan ofte handle om voksne kvinner som selv er blitt skilt, eller enker, og selv trenger en økonomisk støtte/forsørger. Koblinger mellom aktuelle "kandidater" er vanlig, og har blitt ennå mer vanlig i den økonomiske situasjonen Hellas' er i. Ganske uvant for meg dette også.
 
Hver søndag kjører jeg meg en tur rundt på øya, og blir stadig mer kjent med denne flotte øya. Det har vært vondt å kjøre i områdene som ble utsatt for brannen i august hvor ca 25 % av øya ble rammet. Veldig trist syn.
 

En av tiltakene som ble vedtatt etter brannen, var totalforbud mot jakt i de brannherjede områdene, slik at dyrelivet sakte kunne øke igjen. Selv om jeg bor utenfor det som er definert som de brannherjede områdene, er det lite hyggelig å høre jegernes skuddsalver på morgenen og tidlig ettermiddag. Det hadde vært fint om vi alle respekterte naturen og dyrelivets behov for hvile og ro.

En av de ting jeg også ofte gjør når jeg er i byen, er å se på trafikken mens jeg tar meg en cappuccino. Her er det lett kaotiske tilstander, men det er jo slik livet er her, og som gjør at jeg trives så uendelig godt. Det opprinnelige året, ble raskt til 3 år her på Chios fordi trivselsfaktoren er så høy.