Follow by Email

søndag 30. september 2012

Gresk eldreomsorg og turistsesongen på hell

Etter et fantastisk hyggelig besøk hjemme hos familien i Oslo, gikk turen tilbake til min greske øy - Chios. Og her nyter vi et fantastisk sommervær om dagen. Solen skinner fra en praktfull blå himmel og med temperaturer rundt 30 grader.

Jeg tar mitt faste morgenbad og svømmer en times tid i et varmt og godt sommerhav. Nå som dagene er varme, varmes naturligvis også havet opp, og det er behagelige temperaturer på morgenen. En god og frisk start på dagen som jeg planlegger å fortsette med ennå i noen uker. Etter det går morgenbadingen over til formiddagsbad, og så får jeg se om jeg klarer å fortsette som vinterbader.



Fra Chios by, Chora, 28.9.2012
 


Familien er det sterke midtpunkt i den greske kulturen, og nok ekstra sterk på øyene som lever et mer tradisjonelt liv. Daglig ser jeg livet utspille seg for åpen scene hos naboene mine, og spesielt hos rørleggerfamilien som lever det meste av sitt liv ute på terrassen. Her er det alle type møter, familiebesøk og heftige diskusjoner. Ganske uvant for oss som er vant til å gjemme oss bak lukkede dører. Men for meg er akkurat dette ganske fargerikt og morsomt. Mens andre synes det kan bli påtrengende og støyende.
 
Jeg har hørt historier fra andre om hvordan det er å ligge på sykehus her. Sykehusene er underbemannet, og det er familien som stiller opp for å hjelpe den syke med all hjelp inkl. matlaging. Ganske fjernt fra hva vi er vant til på våre sykehus.
 
Det som har tatt et veldig tak i hjertet mitt denne gangen, er hvordan den greske kulturen krever at de tar vare på sine gamle foreldre. Pleier du ikke foreldrene dine, så er det ensbetydende med at du ikke bryr deg om dem. Og slikt er ganske forkastelig i en kultur som krever at du skal vise respekt for de som ga deg livet.
 
En nær venn og hans bror, har ansvaret for all pleie for sin mor som er dødssyk av kreft. Hun er en gammel, sterk dame med mye vilje. Døden er noe det snakkes veldig lite om her. Dødsfrykten er stor, og ikke som vi ofte tenkter hjemme - at døden også er en del av livet. Ihvertfall i de tilfellene hvor eldre mennesker takker for seg etter et langt liv.
 
Min venns mor må ha tilsyn 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. De to brødrene skifter på å være hos sin mor. De tar seg av alt fra matlaging, stell, holde hus i orden etc. Moren er ut og inn av sykehuset, men heller ikke når hun er på sykehuset har de "fri". Også på sykehuset må de ta seg av all stell av moren, inkl. matlagingen. 
 
På sykehuset har de i tillegg flere leger de må forholde seg til. For å få raske spesialistuttalelser kreves det ekstra betaling fra legene. Alternativet er å vente i kø noen måneder. Når du har en dødssyk mor, så er noen måneder tilnærmet en evighet. Det er nå hun trenger hjelp og lindring. Sykehusene her i Hellas er gratis, men det blir kostbart når du hele tiden må betale ekstra for legetjenester. 
 
Grekerne er vant til at legene krever ekstra betalt for å utføre tjenestene, men det er klart at det blir en tilleggsbyrde når en av dine nærmeste er dødssyk. Men for meg med mitt "norske hode", synes jeg det er skrekkelig å se hvor tungt min venn synes situasjonen er. At pengene som betales til legene - ofte 50-100€ hver gang - skaper en økonomisk byrde i en tung situasjon.
 
Det hører med til historien at begge disse brødrene er pensjonister, og tilhører den gruppen det kuttes i pensjonene til. De vet ikke hva de får i pensjon neste måned. Opprinnelig planla de begge pensjonisttilværelsen ved å innbetale fast hver måned til sitt pensjonistfond. Nå kuttes det, og den tilværelsen de så for seg, er historie.
 
Det finnes hjelp å få kjøpt til de pleietrengende. Kvinner fra Bulgaria, Romania, Polen m/fl., tilbyr å ta seg av pleietrengende. De tar 7-800€ i måneden, og jobber da 5 dagers uke. Her er det vanlig å arbeide 6 dagers uker.
 
7-800€ er ikke mye penger tenker vi med våre "norske hoder". Men da er det viktig at vi tenker på at mange av pensjonistene her nede har pensjoner i størrelsesorden 350-500€. I tillegg skal alle utgifter på huset betales, mat, og naturligvis medisiner. Nå som staten Hellas ikke lenger har penger til å refundere "blå resepter", må den enkelte betale livsnødvendige medisiner selv.
 
Brødrene har hatt en kvinne til å se etter moren en stund, men det fungerte ikke. "Ting" forsvant fra huset mens hun passet moren. Jeg er blitt fortalt at det er en utfordring å finne noen som tar godt vare på de eldre. Arbeidet er kun for å tjene penger, og da hender det ofte at de overlater de eldre til seg selv mens de tar seg en tur langt avgårde. Jeg forstår godt at det er vanskelig å overlate ansvaret for noen som betyr mye for deg til noen som ikke tar vare på han/henne. 
 
Resultatet er blitt at brødrene tar vare på sin mor selv. Konsekvensen er at alt annet "liv" er satt på vent. De vet ikke hvor lenge moren kommer til å leve. Det eneste de vet, er at å være ved morens side er den viktigste oppgaven de har i sitt liv nå. Alt annet må vente.
 
For en utenforstående er det både vondt og vanskelig å se slitasjen tære mer og mer. Som min venn har kommentert mer enn en gang - han har ingen ro. Nei jeg har vel neppe sett noen som er så stresset som ham. Av og til lurer jeg på når han bryter sammen der han raser avgårde fra/til et eller annet.
 
Så når jeg leser om de siste budsjettkuttene som Hellas regjering nå har foreslått for å få sin kommende utbetaling, så tenkter jeg på enkeltmenneskene jeg kjenner og som blir påvirket. Jeg har mer enn en gang sagt at jeg ikke skriver noen politisk blogg, og ønsker at bloggen min fortsatt skal være upolitisk -men det gir meg mange, mange tanker når jeg ser hvordan enkeltmenneskene blir rammet. Og så håper jeg at min venn og hans bror finner sin indre fred og ro en dag der i fremtiden, og en - etter forholdene - god pensjonisttilværelse.
 
I det forrige blogginnlegget mitt skrev jeg om brannen på Chios. Først den siste uken har jeg kjørt i brannområdene, og det var en lite hyggelig opplevelse. Det sterkeste var hvilke enorme områder som har brent. En ting er å se det på kartet, en annen ting er å kjøre gjennom områdene. Veldig trist.
 
Det er mange planer nå om hvordan gjenoppbyggingen skal foretas. For de av mine blogglesere som er på Facebook, så forteller Chios Nature om gjenoppbyggingen. Søk opp denne gruppen, så får dere god informasjon.
 
Jeg skrev også at en ung gutt var arrestert for å tent på brannen. Dette har vist seg i ettertid ikke å være riktig. Den unge gutten har tent på flere branner, men det var ifjor. Såvidt jeg har klart å få med meg, så er det ingen som helt vet brannårsaken. Riktignok er noen arrestert i saken, men det har ikke kommet noe informasjon om brannårsak eller arrestasjonen.
 
Så er turistsesongen på hell, og det merkes. Alt går i et lavere tempo, og vinteren forberedes. På turiststedene smiler de igjen - ikke stive, stressede smil, men et avslappet smil. 2 uker igjen, og så er sesongen slutt. Nå kan de puste ut, og hvile seg frem til den gresk-ortodokse påsken neste år. Om de har tjent nok penger til å klare seg vinteren igjennom? Noen har sikkert det, og de som ikke har det, har forhåpentligvis familie som hjelper til. Familien er tryggheten her uansett hva det gjelder.
 
Jeg koser meg ofte med Music TV-kanal, slik jeg også gjør når jeg skriver bloggen nå. Derfor er det morsomt når det plutselig dukker opp norske artister på en gresk tv-kanal. Smilte godt da Tine Thing Halset dukket opp med sin trompet og sangen hun spilte het "So lokka den over myra". Teksten ser sikkert underlig ut for en ikke-nordmann. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar