Follow by Email

lørdag 25. august 2012

Brannen på Chios slukket, og hverdagslivet leves videre

I dag kom endelig meldingen om at brannen er slukket, og at brannmannskapene trekkes gradvis ut av de brannherjede områdene. Jeg opplever en slik brann på nært hold for første gang, og det har vært veldig, veldig spesielt.

Det vil ta år å bygge opp igjen, men alt er ikke mørkt og trist. Mange av mine Facebook-venner viser bilder som forteller at Chios tross alt har mange grønne områder igjen.

En Chioter sa til meg i dag - Chios har mastik-trærne og sjøkapteinene som sørger for øya's økonomi. Nå som en stor prosentandel av mastiktrærne har brent, er det sjøkapteinene som bygger øya opp igjen. Samholdet er stort, så det blir spennende å følge utviklingen fremover.

En gladmelding kom borgermesteren på Chios med i dag. Han har "fredet" dyrelivet på øya, og lagt ned totalforbud mot jakt de nærmeste 4 årene. Da håper vi at dyrelivet i fred og ro kan formere seg, og vokse igjen.

Bildet viser samme område før og etter brannen.
 
Da jeg var i Chios by, Chora, tidligere i dag, så var det godt å se avslappede brannfolk. De kan puste lettet ut nå, og få seg en velfortjent hvil.
 
Her er en historie som forteller om de sterke følelsene som har vært i sving. Skogsjefen beordet hugging av trær for å bygge branngater i brannområdene. Jeg vet ikke om landsbybeboerne ikke visste hvem skogsjefen var, eller om det ble en misforståelse... Landsbybeboerne ville ikke høre på en gal mann som skulle hogge trær som ikke var tatt av brannen. Resultatet ble slåsskamp, og skogsjefen havnet på sykehus. Tragikomisk historie.
 
Jeg har hele veien forsøkt å leve hverdagslivet mitt, men det er klart at det blir spesielt når jeg hele tiden titter bort mot horisonten, eller speider etter fly eller helikopter på himmelen. Vi er flere som har hold hverandre oppdatert, og Facebook har vært til stor hjelp for oss alle.
 
Og hverdagslivet er gode dager her på Chios for meg, og jeg skal forsøkte å beskrive de fantastiske morgenene jeg har.
 
Hver eneste morgen kjører jeg til Megas Limnionas for å ta mitt morgenbad. Jeg svømmer en times tid, før jeg tar en cappuccino, og reiser hjem til dusjen.
 
Men jeg er på ingen måte alene i Megas Limnionas. Vi er mange som er morgenbadere der. Et fast innslag, som jeg også møtte ifjor høst, er en syngende greker. Han synger fra han kommer, mens han svømmer, og helt til han går igjen. Og mange grekere stemmer i når han synger kjente og kjære sanger. Jeg ble fortalt at han kan få sangønsker fra de andre badende, og da er det ikke så underlig at det blir et flott sangkor. Det er i det hele tatt et godt sted å være på morgenen.
 
Jeg svømmer frem og tilbake, frem og tilbake... Men grekerne? De er sosiale, og samles i grupper. En etter en, nærmer de seg gruppen, det hilses og informasjon utveksles. Så skal det jo trimmes litt når man først er ute i havet, og da går vi en tur frem og tilbake med flott vannmotstand under spaserturen.
 
Først og fremst er jeg nok mest fascinert av oppmerksomheten og vennligheten de viser hverandre. På gresk vis så trenger man ikke være nærme hverandre for å hilse. Nei, der ropes det over avstandene. Praktfullt, synes jeg det er.
 
Da jeg dukket opp en morgen første gang, måtte gruppen finne ut hvem jeg var. Det var fort gjort. På gresk vis er de herlig nysgjerrige og direkte. Hvem var jeg, hvor bodde jeg, og hvor kom jeg fra. Da svarene var avlevert, var alt tilbake til det normale. Så nå hilses jeg velkommen på samme vis som de andre hver morgen.
 
Bilder fra herlige morgenstemning med badende grekere + en nordmann (meg).
 
 
 
 Underveis for å møte hverandre

 Ferdig med dagens morgenbad for en, mens andre fortsatt har mye usnakket.
 
Og det er det også mange andre som fortsatt har mye usnakket uti der...
 

mandag 20. august 2012

Katastrofebrann på Chios.

Jeg hadde planlagt å skrive om de herlige morgenbadene mine med syngende grekere, men det blir å formidle den sørgelige nyheten om at denne praktfulle øya nå står i brann.

Brannen startet natt til lørdag 18/8 i nærheten av middelalderklosteret Nea Moni fra 1100-tallet. Står på Unesco liste over vår verdensarv. http://en.wikipedia.org/wiki/Nea_Moni_of_Chios 

Området rundt Nea Moni er vakker pinjeskog. Minner mye om furuskogen hjemme. Jeg kjørte i området søndag 12.8. Områder som i dag er totalt utbrent.

Brannårsaken er, såvidt jeg vet, ukjent, men det har vært fryktelig varmt lenge. Som kjent regner det sjelden i sommermånedene, og har heller ikke gjort det nå. Så det er knusktørt overalt.

Idag brenner det på 3. dagen, og brannen er fortsatt ikke under kontroll. Vinden har i dag vært så kraftig at de 10 brannslukningsflyene ikke har kunnet komme seg på vingene. Kun helikoptrene har jobbet i vinden. Brannen fortsetter å spre seg i forskjellige retninger. Mange landsbyer er evakuert, og såvidt jeg forstår kommer flere til.

Armolia, som mange Chios-reisende har besøkt, var i en periode totalt omringet av brannen. I dag er den trygg, men områdene rundt er visstnok totalt utbrent.

Brannmannskaper er hentet inn fra hele Hellas, og militæret er også satt inn. I dag ble det fløyet inn "friskt" brannmannskap fra andre øyer. De som har vært her, har stort jobbet helt siden brannen startet lørdag.

I går fikk jeg høre at ca 65000 dekar var totalt utbrent. Tallet i dag er mye høyere.

Mastik er øya's viktigste eksportartikkel, og den viktigste hjørnestenen i økonomien til mange. Mastiktrærne trives kun sør på Chios, og det er det eneste stedet i verden hvor den gir fra seg den verdifulle mastika. www.chios.com/nn/about-chios/local-products/mastic.

Ca. 25-30% av mastiktrærne er p.t. brent. Trærne bevarer frø i røttene sine, så de kommer tilbake, men det tar min. 5 år. Oliventrær er brent, og der de sto må det plantes nye. Chiotene antar at det tar rundt 30 år før de er tilbake til samme "status" som før brannen.

Jeg bor i en landsby øst, Thimiana, og kjente godt på frykten og flammene sist lørdag. En håndsrekning om en sovesofa nærmere vannet, var god å ha. Jeg benyttet meg ikke av tilbudet der og da, men pakket bag og la mobilen på nattbordet klar til å evakuere i løpet av natten.

Når jeg nå tar mitt daglige morgenbad, så er det med fly og helikoptre over hodet mitt. De flyr til/fra brannstedene.

TV2-nyhetene har hatt et kort innslag om brannen, og den har også vært omtalt i Aftenposten nett og VG nett. Katastrofebrannen antas å være betydelig verre enn det ødeleggende jordskjelvet, og sannsynligvis en påfølgende tsunami, på slutten av 1800-tallet.

Nedenfor noen bilder fra Chios. De fleste har jeg lånt, og navnet på fotografen står ved siden av bildene.

Nå håper vi alle sammen på at vinden skal stilne og brannen blir slukket.

Oversiktskart over hvor det brenner/har brent.
 Lihti - beboere har evakuert fra landsbyen sin, og flyktet til stranden.
Fotograf Kostas Spanolis

Chios sett fra Cesme, Tyrkia 18.8.12.
Fotograf Armagan Durkan

Bildene er tatt fra toppen av landsbyen jeg bor i.
Fotograf Giannis van der Zon.


Sett fra terrassen min lørdag formiddag 18.8.12.

Dårlig foto fra meg, men viser brannen fra toppen av trappen på leiligheten min lørdag kveld 18.8.12. Da synes jeg brannen begynte å komme vel nærme landsbyen min, og fikk da tilbud om ledig sovesofa nærmere havet.


Og slik ser det ut mange steder nå.
Fotograf Giannis van der Zon.

fredag 3. august 2012

Familiebesøk, sommeropplevelser, Tyrkia og utstilling

Jeg gledet meg naturligvis stort til familiebesøket i juli. Den eneste klumpen jeg hadde i magen, var naturligvis om det ble vannutfordringer mens de var på besøk. Lykken sto oss bi, og det ble ingen utfordringer med vannet. Vi kunne nyte sommerferie med alt hva den kunne by oss.

Strandlivet i Karfas har mye spennende å by på:



Familien "humper og hopper" etter en racebåt i en rund flåte, og deretter svever de en og en 60 m over havflaten trukket etter samme båt. Jeg foretrakk å sitte på i racerbåten og heller ta bilder, men jeg må innrømme at jeg var fristet til å prøve fallskjermen.

Kulturelle opplevelser må vi også få med oss. Vi besøkte derfor La Strada i Karfas hvor ungdomsgruppen i Μ.Ε.Ο.Θ. danser hver fredag kveld.


Vi tok oss en tur over til Cesme, Tyrkia, mens de var her. Lilleput arrangerer dagsreise over til Cesme, og det er en behagelig reise. Båtturen over fra Chios havn til Cesme tar ca 1 time.

Livet i Cesme er så annerledes enn på Chios. Et yrende liv hvor selgerne fallbyr varene sine, og forventer at det skal prutes. Noen av selgerne har bodd i Norge i en periode, og drar selvfølgelig god nytte av sine norskkunnskaper. Mens atter andre har lært språket på annet vis.

Og pruting synes vi i familien er morsomt. Det er et skuespill og en sport, og selgerne setter pris på utfordringen. En selger ble helt satt ut da handelen egentlig var ferdig og begge parter var fornøyd. Men hvor var teen. Han ble lei seg, men eplete ble umiddelbart bestilt og vi kunne slappe av og nyte en god kopp te.

Også i Cesme merker de nedgangstidene, fortalte de. Tidligere kom det veldig mange turister, men nå er det få som kommer. Tyrkere fra Izmir, Ankara og andre større byer, som har sommerhus i Cesme eller omegn, kommer som vanlig, men heller ikke de handler som tidligere.

En butikk med klær hadde funnet sin nisje, og hadde døgnåpent 7 dager i uken. Han var nesten-nabo til et diskotek, og selv på natten er det rundt 30 grader. Når disko-danserne ble svette i klærne sine, gikk de ofte og kjøpte nye klær. Han fortalte at i år var et av hans bedre år. Kreativiteten til han og familien hans (mor og to søstre) ble belønnet.

Jeg tok "ferie" fra malekurset mens familien var på besøk, men ble på siste kurskveld introdusert til en kommende utstilling. I år er det 100 år siden Chios fikk sin selvstendighet fra Tyrkia. I mer enn 400 år hadde Tyrkia, Det Ottomanske rike, hadde herredømme over Chios. Fastlandet i Hellas fikk sin selvstendighet nesten 100 år tidligere. Den faste, årlige utstillingen i byparken i Chios by, Chora, i juli/august, skulle være viet til 100 års-jubileummet for frigjøringen.

Vår lærer Babis Kiliaris er en kreativ og inspirerende lærer, og hadde fått i oppdrag fra ledelsen av utstillingen å dekorere en hel vegg i parken. Babis delte en ide han hadde med oss. Han har en serie fotografier tatt denne dagen da tyrkiske skip forlot Chios for siste gang, og ville at vi skulle male hvert vårt bilde fra fotografiene, og henge disse opp på veggen. Og naturligvis deltok vi med lyst og glede med 10 malerier, og slik ble det i parken. Nederst på bloggen har jeg ett og ett bilde av maleriene våre. Det var spennende å male i "gamle" og litt "gulne" farger.




 Og noen av våre andre malerier er også utstilt i en egen bod. Hver kveld er Anna Maria og Babis vertskap i boden. De har med seg mange stoler, og håper på mye besøk.


Hvis du lurer - vannet har fortsatt vært snill og grei mot meg, og jeg håper naturligvis det fortsetter slik.

Været er sol, atter sol og varmt. Alle dager er over 30 grader, og det har også vært over 40. Det var veldig, veldig varmt. Men jeg har fått aircondition, og det hjelper stort. Så livet er godt.

Husvert-pappa var veldig glad da jeg var innom og betalte husleien for noen dager siden. Ikke på grunn av husleien, men fordi han hadde kjøpt seg en gris. Grisen har fått navn Romeo, så kanskje får den etterhvert besøk av Juliet... Foreløpig var det innkjøpt en del kyllinger i tillegg til Romeo, men det er ikke godt å si om innkjøpet er fullført ennå. Det er mye koselig liv rundt vertsfamilien min, og jeg reiser aldri tomhendt derfra. Denne gangen fikk jeg med meg en kjempestor vannmelon og fikener.