Follow by Email

onsdag 27. juni 2012

St.Hans, maleriutstilling og vannutfordringer

Flere ganger har jeg skrevet om kulturgruppen Μ.Ε.Ο.Θ., og at de er sentrale i alt som skjer av kulturbegivenheter i landsbyen. De startet ifjor med å ta opp gamle tradisjoner. Mange av tradisjonene har røtter tilbake før kristendommen, og det er spennende å oppleve hvordan utviklingen har smeltet sammen tradisjoner og religion. Det aller mest spennende synes jeg likevel er å se hvor universielt mye er, og jeg kjenner igjen mye fra våre egne norske tradisjoner.

Som alltid får jeg beskjed kort tid i forveien om å være med på et arrangement fra styret i Μ.Ε.Ο.Θ., og da er det bare å avvente begivenhetenes gang. De vet jeg er opptatt av den greske kulturen, og de forteller meg om histsorien bak.

St. Hansaften møtte jeg på torget i landsbyen hvor det begynte å samle seg folk. Etterhvert startet programmet med vakre, unge piker kledd i hvitt som entret torget bærende på vann. De unge pikene har natten til St. Hansaften sovet under åpen himmel med månen som ledestjerne, og ikke sagt et eneste ord det siste døgnet. I løpet av dette døgnet vil de drømme om fremtiden sin, og også av og til i drømme se den de skal gifte seg med.

På vei inn til torget forsøker landsbyens unge gutter å få jentene til å snakke og kommer med masse kommentarer til jentene som standhaftig går mot målet sitt - et fat hvor vannet skal helles i, og 3 av landsbyens damer med lang livserfaring. Hver og en av jentene legger en personlig gjenstand i vannet - et armbånd, en ring, en øredobb el.lign. - og så setter de seg ned. En liten hjelper tar opp en av gjenstandene fra vannet, og eieren gir tegn til damene. Damene forteller en god ting og en dårlig ting til eieren om fremtiden hennes. 




Da alle de unge pikene har fått høre om fremtiden sin fra de erfarne damene, er det klart for videre feiring, men aller først - sangkoret underholder som alltid.


1. mai bindes blomsterkranser og henges på husene. De skal gi beskyttelse for alt godt i fremtiden. Inne i selve blomsterkransen legges det hvitløk. På St. Hansaften brennes de nå svært tørre blomsterkransene. All dårlig energi frigjøres på denne dagen hvor dag og natt er like lange, og det kommende halve året blir fylt av gode energier.

Så forteller også tradisjonen at når en ugift hopper over blomsterkransbålet så vil han/hun se hvem han/hun skal gifte seg med. Men i tillegg vil kroppen samtidig renses for dårlige energier. Så da hopper alle - ikke bare en gang, men gjerne flere. Det skaper utrolig liv og glede - se selv.

(Zesti betyr varmt, og ela betyr kom, men brukes også som hei etc.)

Mens styret i Μ.Ε.Ο.Θ. forberedte St.Hansfeiringen, så var tegne- og malelæreren min travelt opptatt med noe annet stort. Utstilling. Ikke hans egen - nei han ville at elevene hans skulle stille ut arbeidene sine denne gangen. Så jeg fikk det veldig travelt... svært travelt... med å gjøre bildene mine klare.

Jeg har tidligere skrevet om Citriusparken som jeg ofte har gått tur til. Utrolig fint område i Kambos med citriustrær, og som tar vare på tradisjonen, og historien, fra de store citriusplantasjene for noen tiår siden. Dessverre har tidens tann, og økonomi, gjort at mye drives videre på ildsjelbasis. Tidligere var citrius en av Chios store eksportartikler, og ga gode inntekter.

I denne flotte, vakre parken, huser nå i disse dager utstillingen vår. Elever både fra tegnekurset i Thimiana og malekurset i Chora. Utstillingen åpnet i går 26.6., og skal vare til 29.6. I går var det den internasjonale dagen mot rus, så det var veldig mange besøkende i parken med også andre arrangementer.
Bildene mine klare til utstilling hjemme



 Her jobber vi for å gjøre alt klart


Og naturligvis er det spennende med utstilling, og veldig hyggelig med alle gode tilbakemeldinger på bildene mine.

Det neste nå er at det kommer et tv-team på malekurset førstkommende torsdag. De skal intervjue læreren vår, Babis Kiliarishans, om hans arbeid, men vil også være opptatt av oss elever. Mange annerledes opplevelser jeg får her på Chios, men spennende er det.

Så kom utfordringen med vannet. Vant til alltid å ha vann i springen hjemme. Jeg har tidligere opplevd at vanntanken ble tom, men det var andre årsaker til det enn nå.

Den store "big damage" nå er at hovedmotoren som styrer vannet ut til oss alle, er gått i stykker. Ny må bestilles fra utlandet og blir levert ??? Tja, ingen vet, men kanskje i dag, i morgen, en annen dag... Det er en uke siden motoren gikk i stykker. Så hva skjer? Vel bortsett fra at vanntankene på hustakene som går tomme, er det ikke så veldig mye som skjer. Ihvertfall ikke som vi får høre om.

Vi har nå litt vann fra en annen tank, men siden jeg bor i 2. etg. er det ikke nok trykk i vannet til å klare klatringen opp til meg. Så på mandag kveld var det tomt for vann hos meg - helt tomt! Nå har jeg en vertsfamilie som svinger seg rundt, og på tirsdag morgen kom det flere store kanner fulle med vann i døren hos meg, og så fikk jeg samtidig ytterligere læring om hverdagslivet.

Det er normalt i denne varme tiden at vannet stenges jevnlig. Nå som vi bare har litt vann, er vannet mer oppe enn vanlig. Vaskemaskinen min er koblet direkte til hovedvannledningen, og det er der jeg oppdager når de stenger vannet. Og jeg som trodde jeg hadde en vaskemaskin som var i ferd med å gå i stykker! Jeg lærer.

Jeg måtte innom Maria på MiniMarkedet for å handle, og hun spurte meg om vannet hos meg. Fortalte det var tomt, og hun informerte at jeg kunne ringe å bestille vann fra kommunen. Fikk tlf.nr. til "sjefen" for å ringe. Før jeg kom så langt ringte vertsfamilien og jeg ga tlf.nr. til de. Vi er tross alt 3 her i huset med tomme vanntanker, og i tillegg har jeg alle naboene mine med tomme tanker.

Etter en stund fikk jeg beskjed om at de ikke kom noen vei, men jeg kunne forsøke selv - noe jeg gjorde. Så etter noen timer kom det en vanntankbil og leverte vann til meg, men det er fortsatt tomt hos mine naboer. Hvorfor bare meg, spør jeg meg da. Er naturligvis kjempeglad for at jeg har vann, men er ikke like glad for at mine naboer fortsatt er uten.

Uansett så forstår jeg bedre nå kommentaren om at vann også omtales som gull. Alt jeg bruker vann til uten å tenke meg som en selvfølgelighet.


Naboene følger meg da vanntankbilen kommer. 


På taket og konstaterer at begge mine vanntanker er tomme. Bare å fylle opp. Og han spurte høflig om det var ok at terrassegulvet mitt ble vått da vannslangene skulle ned igjen.

Lørdag 30.6. er neste store begivenhet som Μ.Ε.Ο.Θ. arrangerer. Da er det panigiri - landsbyfest. Dette er også en tradisjon som ble gjenopptatt for 1 år siden, og da ble den behørig filmet av Chiostravel. Kos deg med klipp fra fjorårets feiring. Panigiri Thimiana 2011 og Panigiri Thimiana 2011.

Så hadde jeg en annen spennende opplevelse med bloggen min. Traff noen norske på ferie her, og de hadde funnet frem til bloggen min og leste den med glede. Er takknemlig for alle dere som setter pris på bloggen min, og følger livet mitt her nede. Tusen takk til dere alle.

søndag 10. juni 2012

Hverdagslivet går sin gang i turistsesongen

Da jeg hadde besøk av Chios-venninnen min, levde jeg litt turistliv og litt hverdagsliv i landsbyen min. Kjente på at det ble uvant travelt, men kanskje ikke så underlig. Hun skulle være med på mine faste ukeaktiviteter, samtidig som vi skulle være turister med alt hva som hører til - strand- og badeliv, utflukter, shopping. 

Så da jeg igjen falt inn i et rolig hverdagsliv, opplevde jeg spørsmål fra mine faste utfluktsmål (les: kaffesteder) om hvor jeg hadde vært. Vel - det er uansett hyggelig at det blir lagt merke til at jeg er borte.

Jeg har tidligere skrevet om den aktive kulturgruppen her i landsbyen Μ.Ε.Ο.Θ. Selv om de nå har avsluttet sesongen for sommeren, har de likevel aktiviteter. Jeg ble bedt om å komme til en kirke rett utenfor landsbyen min en mandag formiddag. Det var feiring med mat, drikke, musikk og dans. Jeg forsto ikke hva slags feiring det var, men tenkte som alltid - det får jeg vite etterhvert.

Messen holdt fortsatt på i kirken da jeg kom, men det er nesten like mange utenfor kirken som innenfor. Der var også vertsfamilien jeg leier av, og de ble glade over å se meg, og da skal utveksles hilsninger og kyss på begge kinn. Så ble jeg tauet inn i meninghetshuset og plassert ved et langbord.

Det hele begynte "pent" som jeg er vant til hjemmefra med kirkekaffe og en liten kake. Det var fort unnagjort, og så kom godsakene på bordet. Mat, vann, vin og ouzo. Da inntok musikeren også sin plass, og herlig gresk musikk fylte menighetshuset. Mange deltok i sangen, og folk storkoste seg.

Så da var det gitt påfyll på mange nivåer - åndelig i kirken, fysisk med mat, og glede gjennom ouzo, og det var klart for dans. Og det som er herlig her, alle danser - unge som gamle. Og de gamle gutta blir som ungdommer igjen. For et liv, tenkte jeg - og for en kirkekaffe!

Musikk + mat + Ouzo =



Herlig glad dans!
 Her danser vertsfamilien min.







Det viste seg at denne mandagen var den gresk ortodokse 2. pinsedag. Derfor feiret vi den først, og deretter var det feiring for foreningen Μ.Ε.Ο.Θ. og alle murere og keramikere.

En lystig og lattermild dame (uten inntak av ouzo eller vin) vandret videre i dagen, og tok seg noen timer på stranden. Hvilken fantastisk livsglede vi alle hadde i disse formiddagstimene.

Jeg synes det er spennende med det som er annerledes. Som at grekerne roper til hverandre. Spiller ingen rolle om de er et stykke unna - de roper istedenfor å gå mot hverandre. Hjemme ville vi sett på det som uhøflig.

Et eksempel var da rørleggeren var på taket mitt. Så roper kona fra naboterrassen: Gianni! Ela, svarer han. Så en masse utveksling på gresk, og det var i boks den informasjonen det var behov for. Det samme skjedde da rørleggeren var ved brødbilen og kona ropte bestillingene fra takterrassen. Det pågikk diskusjoner, og rørleggeren ble mektig irritert - og han har en stemmeprakt som høres langt. Da gjorde brødkjøreren det eneste fornuftige. Han slo av motoren og ventet til avgjørelsene var tatt! Brødkjøreren har nok opplevd dette før.

Og nå mens jeg sitter her og skriver, så ropes det utenfra: Good evening. Det er en venn som bor lenger opp i gaten, som roper hyggelig til meg. Naturligvis går jeg ut på balkongen og ønsker også han en god natt.

Tegnekurset har også tatt sommerferie, men Babis (læreren) inviterte meg til et malekurs i akryl isteden. Det skal gå i hele sommeren i Chora (Chios by), og her har jeg truffet ytterligere nye hyggelige mennesker. Veldig spennende. Akryl har jeg malt svært lite med, så jeg gleder meg til å lære.

Babis var i dårlig humør forleden dag, og fortalte hvorfor. Han hadde blitt stoppet av politiet i Chora fordi han ikke hadde bilbeltet på seg. Resultat? Bot 350€. Politiet har vært synlig i det siste - både med parkeringsbøter, men også laserkontroll. Best å kjøre forsiktig, tenker jeg.

Ettermiddagstimene kan være svært varme, og da synes jeg det er godt å sitte på terrassen min å male. Postdame-naboen min setter seg alltid ut sammen med venninnen sin. Så kommer det kanskje også noen andre, og det prates masse. Det går mest i politikk naturlig nok, men det snakkes også om folk.

Her forleden opplevde jeg til min egen store munterhet at de nå var usikre på hvor mye greske jeg etterhvert forstår, og diskuterte det. De fant ut at det tryggeste var å trekke innendørs så jeg ikke hørte hva de snakket om. Ganske lattermild satt jeg stille foran maleriet mitt, og så damene forsvinne inn. Og joda jeg forstår en del gresk etterhvert. Har en dyktig lærer som lærer meg.

Og sommeren og turistene er her for fullt. Temperaturen ligger på 28-30 grader i skyggen, og 25-27 grader i vannet. Ganske godt å være på stranden hvor det er lufting, men det holder med noen timer. Det er også en helt spesiell opplevelse ved at jeg er ikke her på 1-3 uker(s) ferie, men jeg bor her. Derfor vil sol, sommer og strandliv være en realitet for meg helt til oktober/november. Trives godt med den tanken.