Follow by Email

mandag 21. mai 2012

Sommer, turister, 17. mai og hverdagsliv

Med sommeren startet også chartertrafikken. Som jeg tidligere har fortalt om, så er det få turister på Chios. Fra Norge er det kun Lilleput Reiser som har et charterfly i uken hit. I tillegg kommer det noen turister fra Nederland og Belgia, men begge disse landene merker også finanskrisen, og antall turister er betydelig redusert.

Forventningene var derfor naturlig nok store til det første norske charterflyet som landet 5. mai. Været viste seg fra sin aller beste side, og optimismen steg både blant gjester og fastboende. Og såvidt jeg har forstått, virket både gjester og fastboende fornøyde. Det er ihvertfall et herlig sommerliv i Karfas og Megas Limnionas - på tavernaene, stranden og strandbarene.

Jeg ventet på charterflyet 12. mai da Chios-venninnen min skulle komme, og bo 14 dager i Karfas på et utrolig hyggelig hotell, Annades. Også det har sålangt vært veldig vellykket. Vi har det alltid hyggelig sammen, og slik har det også vært denne gangen.

En dag vi vandret en tur i landsbyen, traff vi en hyggelig mann som snakket godt engelsk. Det endte med at vi ble invitert hjem til ham på kaffe, og han viste oss rundt i den flotte hagen sin med roser og masse grønnsaker. Han var en spennende mann som hadde bodd i Kongo som barn/ungdom, og som ung mann hadde han flyttet til Canada hvor han bodde i mange år mens kone og barn bodde på Chios.

Bussene her på Chios er privateide, og da han kom tilbake fra utlandet, hadde han eid og kjørt sin egen buss i mange år. Nå var det sønnen som hadde overtatt bussen. Da fikk jeg oppklart hvorfor alle bussene har sitt personlige preg, og av og til også navnet på bussjåførene på frontruten.

Mange av mennene her på Chios, har tilsvarende historier. Vi fikk se bilder fra hans tid i Canada, og konen hans drakk også kaffe sammen med oss. Hun snakket kun gresk. Vi brukte de ordene vi kan, og fikk til en aldri så liten kommunikasjon. Da blir vi så utrolig stolte!

Petros, som vår vert het, lot oss fotografere hagen. Vi ville gjerne ha bilde av han og kona, men hun hadde startet lunsjforberedelsene og ville ikke bli fotografert. Vi tok våre bilder, og ble invitert tilbake når vi måtte ønske.
I Petros fantastiske hage med utrolig vakre roser.
Selv om jeg har besøk av Chios-venninnen min, så vil jeg likevel delta på aktivitetene mine. Da er løsningen at hun blir med på tegnekveldene mine. Dette synes hun var så morsomt at hun lurer på om hun skal begynne på tegne- eller malerkurs når hun kommer hjem.
Fornøyd "tegnegruppe" med lærer. Vi liker å sammenlikne resultatet med hverandre, og med lærerens tegning. Naturligvis til mange kommentarer og latter. En av deltakerne har gips på benet, men det hindrer ikke for tegningen, eller oppdraget som fotograf.

17. mai måtte naturligvis feires her på Chios, så bilen, huset og jeg ble pyntet med norske flagg og 17. mai-sløyfe.

17. mai skulle kvinnenes kulturcafe på utflukt. Det nærmer seg sesongavslutning, så denne dagen skulle vi på cafe i Karfas. Jeg ble spurt om å kjøre, og synes det var en fantastisk måte å feire 17. mai på.

Bilen min ble fylt av 3 greske flotte damer, og samtalen gikk heftig hele tiden. Godt jeg har lært litt gresk, og forsto at her ble det snakket om hjem og arbeid. Utflukt var tydligvis populært, så denne dagen var det langt flere enn det pleier å være. Men som alltid på gresk - det er alltid plass til flere.
Her har noen av oss såvidt ankommet, og kaker og kaffe ankommer på bordet.

Så er det klart for allsang til kaffen.

En hyggelig, og annerledes, 17. mai ble avsluttet med middag med venner.

Greskundervisningen går sin gang, selv om jeg har besøk. Chios-venninnen min deltar når gresklæreren kommer på besøk. Leksen til neste gang er at vi snakker sammen på gresk. Vi gjør vårt beste, men snubler i uttalelser, bokstavkombinasjoner - og jeg vet ikke hva. Et gresk ord jeg har falt pladask for er τιποτα (tipåta) - ingenting. Kjempemorsomt å uttale!

Jeg hadde en gresk samtale med en av disse flotte, greske damene fra cafeen for et par uker siden. Hvis jeg er snill mot meg selv, så var vel 15 % av samtalen på gresk. Resten kan vi fordele rikelig mellom kroppsspråk og oversatt engelsk. Jeg forsøker ihvertfall, og det er til stor glede for alle - inkl. meg selv.

Hvordan er det så å være norsk i disse greske tider. Joda - samtalene og diskusjonene hos mine greske naboer, går høyere enn tidligere. Jeg oppfatter ord som penger, euro og noen andre. Men grekerne er klare på enkelte områder. Som utlending, skal jeg være trygg. Og jeg føler meg virkelig trygg og passet godt på. De er også klare på at det er de som har valgt sine politikere, og det er kun de selv som kan rydde opp i situasjonen.

Vi tok oss en shoppingtur til Chios by - Chora, forleden dag. Jeg må jo også være turist når jeg har besøk. Og naturligvis shoppet vi - shoppingterapi, som en gresk venninne kalte det. Men ønsket om å få solgt "noe" var tilstede hos enkelte butikkeiere.

Jeg så et par sko i et butikkvindu, og gikk inn for å prøve skoene. De hadde ikke min størrelse, men forsøkte alt de kunne for å få solgt meg et annet par i riktig størrelse. Det samme skjedde i en bokhandel hvor jeg spurte etter en bok, og han kom med noe "tilsvarende" som han håpet jeg ville kjøpe.

Det ble et tankekors for oss to norske, godt voksne damer. Vi kan kjøpe omtrent det vi vil, og her treffer vi noen som ikke får solgt fordi varelageret er blitt for gammelt og/eller utdatert. Hvordan skal de få fornyet seg når de ikke får solgt, og heller ikke har penger til å få kjøpt ny varebeholdning. Ikke så underlig å forstå at det er en vanskelig situasjon for mange.

Når det er sagt, så er det viktig å poengtere at her på Chios, har de aller fleste det bra. Det er mange som Petros som tok med seg penger fra utlandet, og bygget opp hus m.m. til storfamilien. I tillegg har mange land som dyrkes.

Uansett var det to stille, ettertenksomme og litt slitne damer som kom hjem fra shoppingterapien denne dagen. Men som alltid - vi er klare for nye opplevelser.

søndag 6. mai 2012

Vår, sommer - en forventningens tid

Helt uforberedt var jeg ikke da naboen gikk løs på sin store terrasse med hageslangen og skurekost. Gresklæreren min fortalte sist høst at marmorgulvene skures, og så legges teppene på. Nå ble det samme gjort med motsatt fortegn. Denne gangen ble teppene også vasket! Ja vasket! Og så henges de til tørk over balkongkanten.

Som med så mye annet, gikk naboen min til verket med stor energi. Møbler ble flyttet, noen gitt bort - en bil kom og hentet de, og i løpet av søndagen var arbeidet utført. Naboene mine bor på terrassen i sommerhalvåret. Der er tv'en, der spises og grilles det, der kommer alle besøkende. Jeg synes det er veldig trivelig med livet på naboterrassen.

Som de fleste kler jeg meg etter været, og mørkt og lyst tøy går om hverandre. Men slik er det ikke her...

Da terrassen var rengjort, var det klart for vår- og sommerklær. Naboen min fant frem knebuksen og en kortermet genser. Mannen hennes - rørleggeren - kom i kortermet kjeledress (han bruker sjelden noe annet enn kjeledress). Så forsvant etterhvert kjeledressen, og den ble byttet ut med shorts og singlet. Du verden, tenkte jeg - hvem hadde trodd det?

En annen nabo - postdamen, har også nå funnet frem knebukse og lys, kortermet genser. Også hun har spylt og vasket, før knebuksen ble hentet frem. Mannen hennes går fortsatt godt påkledd, så det gjenstår å se om han skifter fra vinter- til sommertøy. 

Forvirringen var stor for en nordboer - det gikk fra boblejakke til kortbukser og  t-skjorte på et par dager. Jeg hadde på et tidligere tidspunkt forsøkt meg med shorts og t-skjorte, men ble sett underlig på. Blikkene sa "sikkert turist", og det har de jo rett i. For meg var det varmt, og det var et behagelig antrekk på spaserturene mine.

Rutinene mine ble brutt for 3 ukers tid siden, da de fortalte meg at Landsbybaren skulle stenges. Bare for 1 uke, ble jeg fortalt. Hvorfor? Problems - var det korte svaret. Etterhvert fikk jeg høre at den nyinnflyttede naboen i etasjen over Landsbybaren, klagde på bråk. Det hele endte med at advokat ble engasjert, og jeg fikk gladmeldingen om at den åpner igjen i morgen. Alt sammen har vært "A BIG misunderstanding", fikk jeg høre. Det gode er at de åpner igjen, og jeg har følt at livet er blitt stille med landsbybaren stengt. Hva den egentlige årsaken til dette er, vil vi sannsynligvis ikke få vite.

Jeg fikk spørsmål om jeg merket noe til valget her nede, men det er stille her i landsbyen. Denne uken satt vi på tegnekurset med døren oppe ut til gaten pga varmen. Så midt under undervisningen kommer en velpolert mann inn døren. Han sier en hel masse på gresk, og så deler han ut en brosjyre med bilde av seg selv til hver og en av oss. Vel det er det nærmeste jeg har vært det greske valget.

Fyringsolje og prisen på fyringsolje, har jeg stiftet et nært kjennskap til gjennom den kalde vinteren. Lettelsen var stor da varmen kom, og jeg kunne skru av sentralfyringen. Men forvirringen var stor da jeg hele tiden så bilene med fyringsolje fylle opp tankene til naboene mine. Svaret kom. Vi betaler i dag 1 € for 1 l fyringsolje, mens bensin og diesel har en helt annet pris. Fyringsoljen blir brukt som drivstoff på arbeidsmaskiner m.m., og mange er tatt i kontroller. Nå foreligger det forslag om at fyringsolje og diesel skal ha samme pris. Det vil si at fyringsoljen økes til 1,50€ (50 %), og diesel reduseres tilsvarende fra nesten 2€ til 1,50€. Akkja... - det jeg var vitne til var en helt forståelig hamstring.

Jeg har de siste ukene følt på forskjellige forventninger. Naturens "eksplosjon" i et vell av blomster på trær, busker og i bed. Men også forventningene til en kommende sommer, arbeidsmuligheter for mange, turister - forventninger og håp om bedre tider.

Det har vært helt spesielt å se hvordan turiststeder som Karfas og Megas Limnionas har våknet sakte av dvalen. Arbeid med å male, reparere og gjøre klar tavernaer, hoteller m.m. - og ikke minst smilene under arbeidets gang. Det er kun Nederland og Norge som har charter hit til Chios. Nederland sliter med økonomiske utfordringer, så antall gjester derfra har falt dramatisk. Fra Norge er det kun Lilleput Reiser som har sine ukentlige fly. Så det er de norske gjestene "alle" venter på.

Det første norske charterflyet kom i går kveld, og jeg kjørte meg en tur for å kjenne på stemningen. Det var bare store og glade smil overalt. Og det er nettopp denne vennligheten som har gjort at jeg har satt, og setter, så uendelig stor pris på Chios og menneskene her.

Og det er blitt et helt annet liv her nå. Varmen er kommet, og med det daglige strandbesøk og bading. Naboene setter seg utenfor husene, i skyggen, med arbeid og samtaler. Jeg gleder meg over alle blomstene jeg plantet tidligere i år i potter og kasser. Den største gleden var da rosen min blomstret forleden dag. Den er usedvanlig vakker, og på gartneriet sa mannen - color as blood. Så sant.








Jeg fortsetter inn i forventningens tid, og gleder meg over å være her hele sommeren. Ikke reise hjem etter en ferie. Det blir en ny opplevelse.

I tillegg har jeg naturligvis ikke fri fra greskopplæringen. Gloser skal pugges, og samtaler gjennomføres. Og i dag fikk jeg greskundervisning på kaffebaren om bakgrunn for navnene Karfas (fra vinden som treffer huden som harde negler), og Megas Limnionas, som betyr stor havn. Jeg stortrives!