Follow by Email

lørdag 28. april 2012

Politibesøk og bilkjøp

Jeg har stort sett gjennom hele mitt voksne liv, hatt bil. Her på Chios har jeg hatt glede av å bruke bussen, eller gått, når jeg skulle komme meg rundt. Noen få ganger har jeg leid bil.

Men når jeg nå bor her nede, har jeg etterhvert kjent på at det å være billøs ble en begrensning. Greske venner var klare til å hjelpe meg til bilkjøp, den dagen jeg var klar til å ta dette skrittet.

Vel - i forrige uke ga jeg klarsignal. På forhånd var jeg blitt informert om byråkratiet rundt bilkjøp av norske venner. Jeg får like gjerne starte prosessen, tenkte jeg. Som sagt så gjort, og alt gikk i et rivende tempo.

Jeg ble hentet hjemme, og kjørt til en bilforhandler. Han har bodd over 20 år i New York og snakker utmerket engelsk. På forhånd hadde min greske venninne snakket med bilselgeren, så selve valget av bil var svært enkelt. Bilselgeren avtalte at jeg skulle komme dagen etterpå, og bli kjørt rundt til de forskjellige kontorene av hans kone. Hun snakket veldig lite engelsk, men det skulle ikke være noe problem.

Dagen etterpå ble jeg igjen hentet hjemme, og kjørt til bilselgeren hvor konen hans ventet på meg. Det første kontoret vi dro til, var for å få bilen registrert på meg. Men det gikk ikke. Jeg manglet gresk oppholdstillatelse. Oppholdstillatelsen måtte på plass først, og den fikk jeg av politiet.

Da var det å følge etter henne tilbake til bilen. Hun smilte og sa - next police. Okei... Jeg har ikke vært hos politiet før, så dette ville bli en ny erfaring.

Vi fikk parkert greit utenfor politistasjonen. En stram, ung politimann stoppet oss, og spurte hva vi skulle. Hun fikk henvisningene sine, og jeg labbet etter henne inn i bygningen.

Jeg følte meg helt hensatt til 50-60 tallet da jeg kom inn på politistasjonen. Tunge grå kontorer med hauger av papirer på skrivebordene. Litt røffe menn som så skeptisk på oss, men med et par kvinner som forhåpentligvis lyste opp tilværelsen til mennene. Sigarettrøyken lå tung i korridorene og på kontorene.

Men jeg måtte passe på å holde følge med selgerens kone, og hun spurte seg frem. Noen ord forsto jeg, men de fleste ordene forsto jeg ikke. Bulgaria? Oxi (nei) Νορβηγια (Norge).

Og så var vi der vi skulle. De som tok seg av fremmedfolk som meg. Det var et knøttlite kontor med to skrivebord og en sofa i midten. TV sto på, og begge to røkte intenst. En dame og en mann hadde arbeidsplassene sine på dette kontoret, og det var damen vi henvendte oss til.

Politidamen kom med en rekke ord, og selgerens kone sa bare av og til ah... ah... Får nok en del informasjon nå, tenkte jeg. Men så henvendte politidamen seg til mannen på kontoret. Det viste seg at han kunne engelsk.

Jeg fikk spørsmål om jeg hadde helseforsikring, om jeg hadde gresk bankkonto, om jeg hadde ? ? ?... Det var mye, og det var godt jeg hadde fylt opp vesken min i forkant. Så da tok jeg opp leikontrakten min, helsekortet fra HELFO, betalt strømregning (var visstnok viktig når den sto i mitt navn), la mine to bankkort på bordet + Master Card, og lønnsslippen fra Norge.

...og så pratet de seg imellom... Tourist eh...? Yes. Not working in Greece eh...? No. You need a greek bankaccount with 4000€ on. I don't have 4000€, and I don't have a greek bankaccount.

Mer prat, og de så på lønnsslippen min. How much in euro's. Jeg fortalte det, og han smilte og sa - I'm jealous. Og jeg slapp gresk bankkonto med 4000€ siden jeg fikk månedlige utbetalinger fra Norge.

Det jeg ikke slapp unna med var 4 passfoto, og diverse fotokopier, bl.a. av passet mitt. Dette kunne ikke ordnes på politistasjonen, men et annet sted. Så da labbet jeg igjen etter bilselgerens kone.

Ikke langt fra politistasjonen, kun noen få meter bortenfor, var det en støvete butikk, men dens viktigste verktøy var gullende rent - en kopimaskin. Og vi kopierte, og kopierte... Et søknadsskjema til politiet, fantes også i denne butikken, og det fylte vi ut.

Bilselgerens kone smilte til meg og sa: Next photo. Så da labbet jeg igjen etter henne bort til bilen, og vi kjørte til en fotoforretning. Et foto ble tatt med 4 kopier, og jeg hadde mine bilder. Igjen ser bilselgerens kone på meg og sier: Next police.

Tilbake på politistasjonen hadde damen gått. Den engelsktalende mannen kunne fortelle at hun var tilbake dagen etterpå. Jeg fikk et tlf.nr. jeg kunne ringe etter 1.30 neste dag for å høre om oppholdstillatelsen min var ok.

Jeg lærer jo gresk, og siden vi var to stykker, så tenkte jeg at jeg fikk takke for oss - så jeg sa ευχαπιστοuμε (vi takker). De lo og sa παρακαλω. Men dagen etterpå måtte bilselgerens kone passe forretningen, så vi avtalte den påfølgende dagen.

Også denne dagen ble jeg hentet hjemme og kjørt til bilforhandleren hvor bilselgerens kone ventet på meg. Vi kjørte til politistasjonen, og gikk rett til kontoret som hadde papirene. Politikvinnen satt ved skrivebordet sitt, og kunne fortelle at papirene ikke var ferdige. Hun hadde vært syk dagen i forveien, og hun var fortsatt svært forkjølet. Det var ikke vanskelig hverken å se eller høre.
Vi fikk beskjed om å komme tilbake etter kl. 1.30 den samme dagen.

Utenfor politihuset ringte bilselgerens kone sin mann for å gi info. Hun ga tlf. til meg, og han spurte om jeg ville hjem eller ville være i byen og vente et par timer. Jeg valgte det siste, og ba om å bli satt av et sted på bryggen for en kaffe og så møtes vi igjen kl. 1.

Men før vi kom sålangt skulle vi innom en bank og kjøpe oblat for årsavgiften til bilen. 230€ koster årsavgiften for bilen, så det er nesten norske priser.

Hun parkerte som grekere pleier - rett utenfor banken med varsellampene på. Forskjellen var at denne gangen var det røff politimann som gikk med på 5 min, men ikke 10. Så det ble litt av et oppstyr med politimannen fløytende, og hun løpende ut av banken med bankmannen etter seg med papirene for årsavgiften. Etter at hun hadde vist førerkortet sitt, fikk vi reise med oblat for årsavgiften.

Da var hun så lettet og glad, at hun satte meg av utenfor sin sønns cafe. Hun var svært stolt da hun fortalte at hun lagde ostepai til cafeen hans. Jeg fikk en god kaffe, og var klar for et kort opphold et annet sted, før jeg igjen ble hentet.

Vi ankom politistasjonen før 1.30, og oppholdstillatelsen var fortsatt ikke ferdig. Bilselgerens kone forklarte at vi måtte innom et annet kontor før kl. 2, og beklaget at vi var tidlig ute. Oppholdstillatelsen ble raskt unnagjort, og jeg er nå lovlig på gresk grunn. Igjen takket jeg, og fikk spørsmålet om hva det heter på norsk. Så nå kan disse to både takk og tusen takk, skriftlig og muntlig!

Lykkelig og lettet, reiste vi til siste kontor og vognkortet til bilen ble registrert på meg. Tilbake hos bilselgeren, ventet kun en ting. Forsikring! Etter et langt liv i bransjen, er ikke dette noe jeg tar lett på - så da var det å kjøpe forsikring for bilen. Her er det vanlig kun med ansvars/trafikkforsikring, og den koster 300€ i året. Av dette er 30€ fordi jeg ikke har gresk førerkort. Forsikringen var gyldig kun fra dagen etterpå, så da var det bare "å se, men ikke kjøre" - men etter det har jeg kjørt, og kjørt....

Min flott nye, brukte bil.

 Oppholdstillatelsen min.



Det har blitt sommer her nede, og de første hollandske turistene kom denne uken. Igjen er det blitt hektisk liv i Karfas, og i Megas Limnionas blir det nok mer liv til uken når de norske turistene kommer. Og grekerne selv håper naturligvis på at turistene kommer til Chios - enten for første gang, eller tilbake etter å ha vært her tidligere. Her blir virkelig turistene tatt i mot med åpne armer av vennlige grekere.

Tidligere denne uken var jeg som vanlig på tegnekurset mitt. Underveis var det noen kommentarer på gresk, og alle lo - bortsett fra meg... Jeg forsto ikke hva som ble sagt. Men forsto jeg noe - en av de sa at jeg ikke forsto det som ble sagt. Det kunne jeg oversette - til stor overraskelse for medelever og lærer. De forsto at jeg har lært noe gresk det siste halve året! Og jeg har også hatt min første, korte greske samtale med en nabo.


mandag 16. april 2012

Familiebesøk, påskefeiring og hverdagsliv

Den "norske" påsken ble feiret her på Chios med besøk av familien fra Oslo. Det var deres første besøk på Chios, så jeg gledet meg til å vise noe av alt det øya har å by på. På forhånd hadde jeg leid en syv-setermed god plass til oss alle.

Vi møttes i Athen, og hadde fine dager der i godt vær. Bodde godt på et hotell i Plaka-området med gåavstand til Akropolis, Syntagma-plassen (som var rolig da vi var der) og handlegaten. Athen er en spennende by med mye å se, men som alle andre storbyer, et mer hektisk liv enn på Chios.

Hjemme på Chios var været skiftende, så overskyet vær ble brukt til sightseeing og godt vær var til sol og badeliv. Dessverre var det litt mye "sightseeing-vær"... ...men barna badet likevel! Kaldt - neida! Brrr... 14-15 grader. 

Men dagene med familiebesøket gikk raskt. Vi var på kaffebesøk hos vertsfamilien min, og venner tok oss til en taverna som er stengt om sommeren, med fantastisk god mat. Og familien "falt" også for mine to faste spisesteder i landsbyen - Kostas hvor jeg spiser fisk, og den lille tavernaen i gaten min, hvor jeg spiser souvlaki. Den "norske" påsken var over, men familien kommer tilbake i juli. Gleder meg allerede til nytt besøk.

Påsken er den største høytiden for grekerne. Da kommer familie på besøk fra fjern og nær. I den gresk-ortodokse "store uken" (stille uken som vi kaller det), faster de aller fleste. Dvs de spiser ikke kjøtt, fisk eller oliven/olivenolje. Først 1. påskedag spises det igjen kjøtt.

Det er ikke vanlig med nattverd i en gresk-ortodoks messe. Kravet er at den som går til nattverd skal ha fastet et par dager, og også helst ha skriftet. Dette kan gjøres når som helst i løpet av året, men da må presten ha beskjed i forkant. Derfor er det mange som benytter anledningen til å gå til nattverd denne uken når de likevel faster. Egne nattverdsmesser holdes derfor denne uken. 

Onsdagen i den "store uken" sto en begravelsesbil utenfor huset hvor jeg bor. En nabo på 95 år døde i løpet av natten. Hun var skrøpelig, så det var ingen overraskelse. Overraskelsen min var at hun jeg trodde var datteren, kun var en innleid assistent som bodde der på 24 timers basis - 7 dager i uken, 52 uker i året. Det er en godt voksen dame fra Bulgaria som har pleiet den gamle i noen år. Nå var hun med ett uten bosted og jobb. Men gode naboer er godt å ha - såvidt jeg har forstått så jobbes det for at hun skal få nytt arbeid.

Begravelsen var veldig annerledes. Det "vanlige" hverdagslivet under gudstjenestene, var også i begravelsen. Folk kom og gikk, det hilses og skravles - alt mens prestene synger liturgien, messer og går med røkelse rundt den avdøde. Avdøde ligger i åpen kiste, og alle som vil kan gå frem og ta personlig avskjed med avdøde. De nærmeste kysser avdøde.

I gresk-ortodokse begravelser er det vanlig å gi penger. Du velger selv til hvem, eller hva, og hvor mye. Jeg ga til kultursenteret jeg er knyttet til. I avslutningen på gudstjenesten leses det opp hvem som har gitt penger, og hvem, eller hva, som har fått penger.

Gresklæreren min hadde på forhånd fortalt meg mye om den gresk-ortodokse påskefeiringen, og jeg gledet meg stort til å delta i min første feiring. Skjærtorsdag er en hverdag her, og godt var det - den dagen var jeg i begravelse. Langfredag begynner feiringen. Jeg var derfor forvirret da brødbilen kom på morgenen, og alle butikkene var oppe. Lørdagen visste jeg skulle være "hverdag", men med stor feiring på kvelden.

Fyrverkeri og kinaputter er en del av påskefeiringen. Det skal ikke avfyres hverken raketter eller kinaputter før etter midnattsmessen kl. 24, men i dagene forut så smalt det titt og ofte i kinaputter.

Et lys blir tent i Jerusalem og brakt til samtlige kirker i Hellas. Fra dette lyset tenner vi igjen vår eget lys som tegn på Jesu oppstandelse. Det er en sterk og flott opplevelse i en spesiell pyntet kirke.

Med tente lys, og som tente lys, startet fyrverkeriet og feiringen av Jesu oppstandelse. 2 kirker i Vrontados, rett nord for Chios by, blir det hvert år montert raketter langs kirketakene, og kirkene "duellerer" mot hverandre. Fyrverkerifeiring påsken i Vrontados, Chios. Her i landsbyen min ble himmelen lyst opp av flott fyrverkeri. Jeg synes dette var en flott feiring.

1. påskedag samles familiene rundt et rikholdig matbord. Denne dagen spises og feires det. Lam er obligatorisk. Allerede før kl. 8 på morgenen, var rørleggernaboen min igang med et helt lam på grillen. Liflige dufter fylte etterhvert luften denne dagen. Jeg var invitert til en gresk-norsk familie, og også der var bordet dekket med en mengde gode retter, inkl. lammelår.

Deretter var det tid for litt gresk dans.

Tradisjonen tilsier at vi også 1. påskedag får utdelt hvert vårt hardkokte egg hvor skallet er farget rødt. Egget blir kakket mot et av de andres egg, og den som sitter igjen til sist med et helt egg, har "vunnet". "Premien" er at det kommende året blir godt for "vinneren". Jeg hadde nybegynnerflaks og vant! 

2. påskedag er også helligdag, og den gresk-ortodokse påsken er først over imorgen. Det har vært flott å være med på feiringen, og lære om tradisjonene.

Våren er endelig her som grekerne sier. Trær og blomster, blomstrer overalt. Også på terrassen min blomstrer det, og en rose er det nyeste tilskuddet. Fikk en stor, flott blomst av mine norske naboer til påsken, og den er jeg veldig glad for. Mine første jordbær er modne, og de smakte utrolig godt.

Hverdagsliv byr på mange overraskelser, og jeg setter pris på de aller fleste. Det gir meg alltid god læring, tenker jeg. Likevel er det ikke all læring som er like morsom. Jeg fikk en forespørsel fra en bekjent om hun kunne bo hos meg i 4 uker. Uuupppsss... Jeg var blitt advart i forkant om at slike ting kunne skje, men hadde ikke lagt noe vekt på det. Men med en erfaring rikere både om mennesker og opplevelser, er jeg glad for at det ekstra rommet i leiligheten min ikke er mitt, men familiens. Da slipper jeg nok slike forespørsler i fremtiden.