Follow by Email

mandag 26. mars 2012

Tradisjoner og kulturliv

Jeg er så heldig at jeg er blitt inkludert i kulturlivet i landsbyen, og de gleder seg over å dele med meg sine tradisjoner og kultur.

Som jeg har fortalt om tidligere så styres alt fra landsbyens kultursenter Μ.Ε.Ο.Θ. Her foregår sang- og instrumentundervisning, sykurs, datakurs, språkkurs, tegnekurs m.m., og her finnes også landsbyens bibliotek. Alle kostymer til karnevalet ble sydd i kulturhuset. Kun kulissene ble laget et annet sted. Også nasjonaldraktene sys på kulturhuset, og her finnes også kvinnenes kulturcafe.

Drivkreftene bak kulturmønstringen i landsbyen - både kvinner og menn - er svært aktive og iderike. Siste på kulturstammen er lesekvelder for barn, slik at de læres til å bli aktive brukere av biblioteket. Og sannsynligvis er det mange, mange flere ideer jeg ikke har hørt om.

Sist jeg var på kulturcafeen, lærte jeg mer om den gresk-ortodokse tradisjonen. Jeg fikk en rosinbolle pent innpakket i en passende plastpose av en venn. Så ble jeg fortalt at det var 3 mnd. siden hennes svigermor døde, og da er tradisjonen at man gir en gave til familie og venner for at vi alle sender den avdøde gode tanker. En flott tradisjon.

Så ble jeg samtidig invitert til en danseforestilling i teateret i Chios by. Jeg fikk beskjed om at jeg ville bli hentet hjemme, kjørt til teateret, og så kjørt hjem igjen. Det ble en fantastisk kveld. 3 timer med tradisjonell dans, musikk og sang. Forskjellige danser fra øyene og fastlandskysten, ble presentert, samtidig som danserne bar tradisjonelle drakter fra de aktuelle stedene.

Forestillingen begynte med barna som danset, og avsluttet spektakulert. Mens avslutningsnummeret ble danset på scenen, kom det dansende to lange rekker på hver side av teatersalen og inn på scenen, hvor alle danset sammen i en tettere og tettere spiral. Ialt deltok 180 dansere.






Hun som hentet og kjørte meg, var med i arrangementskomiteen. I tillegg hadde hun en datter som var en av danserne. Jeg kan trygt si at hun hadde det travelt. Jeg hadde på forhånd blitt fortalt at jeg ville komme tidlig, noe som ikke akkurat er gresk... ...pga hennes oppgaver. Så da lærte jeg samtidig noe annet gresk - greske kvinner som holder av plasser til hele familien. Sammen med mamma til sjåføren min, og hennes søster, holdt vi vel av rundt 10-15 plasser.

Tiden var kommet for hjemreise, og jeg tenkte jeg skulle foreslå å ta en taxi hjem. Men før jeg kom sålangt, ble jeg fortalt at hennes foreldre kjørte meg hjem. Så der satt jeg ved 11-tiden om kvelden, i en ukjent bil, med relativt ukjente mennesker, og har vel sjelden følt meg så utrolig trygg. Hjertevarmt og omtenksomt!

Kulturopplevelsene er ikke slutt med dette. Bare få dager senere var det musikkteater som jeg var bedt om å komme på. Denne kvelden tok jeg med meg 4 venner. Det var sang, musikk og dans - gammel gresk dans og musikk, som jeg husker fra Zorba-filmene. Jeg satt og sang med, og fikk oversatt noe av dialogen. En herlig kveld.

I tillegg til å lære gresk språk og tradisjoner, lærer jeg å tegne. Dette semesteret er det med fettfarger. Vi er 5-7 stk (varierer fra gang til gang), og har det veldig hyggelig på tegnekurset. Naturligvis går jeg glipp av morsomhetene, som gjør at de andre brøler av latter, men det er jo bare en god motivasjon til å lære gresk raskere, tenker nå jeg.

Nesten hver kurskveld øver koret i etasjen under oss. Det skapes en helt spesiell stemning når flere av kursdeltakerne synger med på sangene og lærer'n tar noen dansetrinn. Jeg trives veldig godt på disse kurskveldene, og lærer også mye. Nedenfor et bilde av en fornøyd kursdeltaker med "verket" fra siste kurskveld. 

søndag 11. mars 2012

Postlevering, invitasjoner, kompoloj m.m.

Postleveringen her i landsbyen fascinerer meg. Landsbyen er delt inn i soner, og de soneansvarlige møter postbudet i landsbylegens tidligere venteværelse. Der roper postbudet opp hvem posten er til, og den soneansvarlige for det aktuelle området, gir lyd fra seg.

Min soneansvarlige slipper dette, og postmannen leverer posten på døren hennes. Hun er en av mine naboer, og en myndig dame. Alle må banke på og hente posten hos henne. Noen slipper inn, mens andre må vente utenfor.

Noen av oss får levert posten på døren, slik som jeg gjør. Jeg vil tro at hun har god oversikt over alt som foregår i hennes område, og jeg fant tidlig ut at dette nok var en person det var viktig å være venn med. Nå vinker hun og roper til meg når det er post til meg, og jeg prøver meg på de greske ordene jeg kan. Sålangt har dette gått riktig bra, og det kommer det helt sikkert også til å fortsette med.

Livet ved postutdelingen på landsbylegens tidligere venteværelse er ikke mulig å beskrive - det må oppleves. Og jeg tenker i mitt stille sinn, stakkars den som forsøker å hemmeligholde hva det enn måtte være.

Jeg har gått og undret meg på alle menn som driver og kaster rundt på noe som kan minne om en rosenkrans. En dag i landsbybaren spurte jeg en av mine venner - hva er det? Og hva er det for?

Høflig som han er, begynte han forklaringen. Det heter kompoloj - κομπολοι - og er en slags rosenkrans. Den er helt privat, og selv ikke hans mor får lov å røre den. Det er viktig at det kun er hans energi i den.

Gjennom ved å røre ved hver kule gjennomfører han en indre samtale med kompoloj'en. Hvis det er noe han ønsker svar på, går han inn i et rom for seg selv og samtaler med kompoloj'en. Hver kule betyr noe, og han finner svarene i samtalen med kompoloj'en. 

Jeg fikk lov til å prøve meg på kompoloj'en han hadde med seg, og som var av den offisielle arten. Morsomt! Har du lyst til å lære mer om kompoloj? Videoen lærer deg mer om kunstarten:


Det er vår i luften, og med det kom ønsket om å plante blomster i verandakasser og krukker. Langs hele trappen min har jeg blomsterkasser, og gledet meg til å plante georginer i blomsterkassene. Og her går ingenting upåaktet hen - noe jeg alltid synes er fornøyelig.

Blomster og huminal var på plass, og jeg hadde såvidt startet med å gjøre klar blomsterkassene. Naboen min kom ut, og til utrop som "bravo" og mange, mange greske ord, fikk jeg ros for jobben jeg såvidt hadde startet på. Klart at slik varmer, og gjør at jeg føler meg flink, flinkere og nesten flinkest.

Noe forsto jeg av hva naboen min sa, og det var at blomstene i hennes vinduskarm var små. "Bravo'en" var muligens fordi jeg hadde huminal med kunstgjødsel i, men det vil være ren gjetning.

Ihvertfall forsvant hun inn, og kom ut igjen med en kniv i hånden. Så ga hun seg til å potte om og beskjære blomstene sine. Men før hun gjorde seg ferdig tok hun en sving innom meg og forsynte seg med huminal, og ga meg noen avleggere som takk. Hun har sikkert spurt meg på gresk om dette var ok, og jeg har vel smilt uforstående tilbake - noe som ble tolket som ja. Morsomt var det, og jeg har fått to ekstrablomster i blomsterkassene mine.

I starten jeg var her tenkte jeg at det kom til å bli veldig travelt hvis jeg på høflig vis måtte takke ja til alle invitasjonene jeg fikk. Godt jeg kunne spørre gresklæreren min om hvordan jeg skulle forholde meg til disse invitasjonene.

Grekerne sier ofte at du må komme til mitt hus og drikke kaffe, og for en nordmann er jo dette en ganske konkret invitasjon. Her er det en måte å si at de liker deg på. Det er først når du får en invitasjon med sted, dato og klokkeslett at invitasjonen er reell.

Hadde vi gjort det samme hjemme, ville vi tenkt - nå har jeg invitert så mange ganger uten at han/hun dukker opp, så nå gir jeg opp. Godt å kjenne kulturen i det landet vi er i, og hvordan vi skal tolke forskjellige invitasjoner.

Jeg er igang igjen på tegnekurset, og det er utrolig morsomt å tegne på farget kartong med fettstifter som vi gjør dette semesteret. Det gir meg assosiasjoner til barneskole, og lek med farger. Riktignok fikk jeg en kort stund pustebesvær da tegnelæreren fortalte at vi skal ha elevutstilling med 5 tegninger hver i slutten av juni. Jeg har vært med på elevutstilling tidligere, men da snakket læreren norsk og det var valgfrie motiver. Jeg så nok litt forskrekket ut, så læreren la til at han ville hjelpe til så tegningene så fine ut. Da kunne jeg puste lettet ut puuuhhhh...

En av vennene mine i landsbybaren er schizofren, og jeg har vært imponert over hvordan landsbybeboerne har tatt seg av ham. Da jeg kom tilbake i januar var han skrekkelig syk, og jeg ble forferdet over synet av ham. En ting er å bli fortalt at han må til hospitalet i Athen hver 3., 4. måned for "oppussing", en annen ting er å se han så syk.

Nå er han tilbake igjen i landsbybaren til sin daglige kaffe. Og som tidligere er han en høflig gentleman, og igjen pen og ren i tøyet. Det var godt å se ham, og på gresk fortalte han meg at han var ok, og hadde fått medisin.

Og hverdagene i landsbyen går sin gang. Jeg pugger greske gloser, og snakker i korte setninger med gresklæreren min. Kan forstå noen setninger når andre snakker, og blir naturligvis lykkelig hver eneste gang. Tavernainnehaver Kostas bruker flere og flere gresk ord hver gang jeg er innom, og jeg får en "high 5" for hver gang jeg lykkes.

Joda - livet er godt og interessant her i landsbyen.

fredag 2. mars 2012

Mostrafeiringen, vær og hverdagsliv

Jeg så frem til min første feiring av Mostra (feiring med bl.a. karnevalet som innleder den gresk-ortodokse fasten) med nysgjerrig forventning. Mostrafeiringen i Thimiana (landsbyen hvor jeg bor), er den største her på øya. Derfor var også media interessert, og det var skrevet om det norske innslaget i paraden på søndagen i avisen og nevnt i nyhetene. Ingen visste hva vi planla - kun at de norske i Thimiana planla et eller annet til paraden.
Fredags kveld startet feiringen. Sverdkampene mellom piratene og landsbybeboerne denne første kvelden foregår ut av landsbyen, mens den på søndagen starter utenfor landsbyen og kjempes inn mot sentrum hvor landsbybeboerne vinner over piratene. Noen kler seg ut fredagen, og etter at sverdkampene er ferdig, samles de på skoleplassen for musikk, dans og mat.

Søndagen er den store feiringen. Jeg tok "pulsen" på landsbygatene på morgenturen min, og før jeg skiftet til karnevalantrekk. Her er bilder fra morgenturen min:

Favoritt-tavernaen min til Kostas - innehaveren til høyre. Som alltid smilende og vennlig. Utenfor er grillen klar og plakaten forteller - Ouzo 0€ - Soulaki 1€.

Gutta på take-away'en i landsbygaten min, er også smilende og klare for storinnrykk. Sjefen sjøl med forkle. Mitt favorittsted nr. 2.

Forventningsfulle barn som jeg traff i landsbygaten min.

Etter rundturen så var det hjem for å skifte. Da jeg vasket parykken min noen dager tidligere, satte jeg meg ut på trappen for å børste den. Naboen min kom ut, lo og ropte "theatrå". Så sant, så sant.

Derfor ikke så underlig da jeg igjen sto ute på trappen i kostymet mitt, gikk vinduet opp og hun ropte "vikings"! Og det var det vi var utkledd som alle sammen - 7 totalt. 5 helnorske - 2 gresknorske. Eget vikingskip var snekret for anledningen, og i dette skulle vi "seile" gjennom Thimianas gater. Men før vi kunne starte feiringen måtte landsbybeboerne overvinne sverdkampene med piratene. Disse kampene foregår i landsbygaten min, og her kan du se hvordan det gikk:

 
Naturligvis tapte piratene, slik de har gjort hvert eneste av de 610 årene kampene har vært utkjempet. Og da var det naturligvis klar for feiring, og vi kunne "seile" gjennom Thimiana's gater sammen med andre feststemte mennesker. Gatene ble først fylt opp av feststemte mennesker, og musikkorpset gjorde seg klare:



Og så var det vår tur:



Trukket av en suv beveget vi oss forsiktig gjennom folkemengden til rop som "Bravo", men aller viktigst var hilsningen som er spesiell for denne dagen: Και του Χρονου - som betyr ...og til neste år...

Mange tok bilder av oss, og vi ble filmet. Vi var på nyhetssendingene, og ble berømmet for vårt norske innslag. Det varmer både greske og norske hjerterøtter.

Nedenfor kan du se flere bilder fra paraden:


Etter paraden var det naturligvis samling rundt forskjellige matbord. Vi gikk til favoritt-tavernaen min, og Kostas hadde bord til oss også denne dagen.

Kostymene og alle kulissene, inkl. vikingskipet, er laget av dyktige hender på kultursenteret Μεοθ i landsbyen, og er laget til årets parade.

Og grunnen til at jeg også skriver "seilte" med anførselstegn, er at vikingskipet sto på en tilhenger. I utgangspunktet støtt og godt, men... I løpet av natten forut for Mostra-feiringen, hadde det ene dekket på tilhengeren punktert. Så mens vi sto og ventet på vår tur i paraden, måtte vi fordele oss slik at trykket ble minst mulig på det punkterte dekket og luften som sivet sakte ut. Alt mens suv-sjåføren og eieren av hengeren, holdt pusten med et anstrengt smil. Alt gikk bra - naturligvis!

Dagen etter Mostra'en er "cleaning monday". Denne dagen renses - les: spises - huset rent/tomt for kjøtt, og fasten kan begynne. D.v.s. at fasten innledes ved at det ikke spises kjøtt, og så ekskluderes forskjellige ingredienser litt etter litt frem til den gresk-ortodokse påsken. Dette er en "stor" familiedag.

Det regnet denne dagen, så jeg bestemte meg for å gå rundt i landsbyens stille gater. Alltid spennende, og jeg opplever alltid nye smågater og smug. På vei hjemover gikk jeg som vanlig innom landsbybaren for min daglige cappuccino. En av de faste gjestene spurte om jeg ville delta i et tradisjonelt "cleaning monday"-måltid der på landsbybaren, og det ville jeg jo mer enn gjerne.

Så da ble det handlet hos Maria på Mini-markedet, det ble lånt og det ble hentet. Deretter ble alt klargjort på det lille kjøkkenet i landsbybaren, og servert på bardisken. Inn kom diverse småretter som ble presentert litt etter litt. Dessverre hadde jeg ikke med meg kameraet denne dagen, men det var fisk- og kjøttretter, salater, oster m.m. Mange utrolig spennende og gode smaker.

Og naturligvis ble ouzo servert til. Jeg lærte hvordan han velsignet flasken før ouzoen ble helt opp i glassene. Deretter skulle jeg dunke glasset i bardisken som en gest for at alle mine 5 sanser var med, og så var det klart for skåling med de andre rundt bordet. Dette ble kun foretatt for hvert nytt glass ouzo som ble fylt, og ikke for hver gang det ble drukket av glasset. Det ble for slitsom å gjøre det hver eneste gang var kommentaren.

Vi var 4 samlet rundt bardisken denne "cleaning monday", og det var en fantastisk opplevelse. Følte meg nok en gang svært priviligert som blir inkludert, og fortalt om tradisjonene, av mine greske venner og bekjente.

Ved brødbilen tirsdag morgen møttes flere av oss for å handle. Min norske nabo, og jeg, ble overøst av rosende ord fra en gresk nabo om hvor fantastisk vikinginnslaget vårt var. Fra flere hold har vi fått høre at det var det beste innslaget i paraden, og det varmer naturligvis.

Været overrasket oss igjen fra løfte om varm sommer til nytt snøvær og kulde. Nytt påfyll med olje til sentralfyren. Har fylt for 1400€ sålangt i vinter, men for en nordboer finnes det vel nesten ikke noe verre enn å fryse innendørs.

Jeg er tilbake på kvinnenes kulturcafe tirsdag og torsdag, og de har mange nye kreative innspill i tiden fremover. Mostra-feiringen og sying av kostymer, er kun en del av deres virke i løpet av året. De har lovet å inkludere meg i aktivitetene deres fremover, og jeg gleder meg.

Også tegnekurset startet igjen denne uken med Babis som lærer. Nå lærte vi å bruke "fettfarger", og det ga mange gode tilbakeblikk på leken med farger som barn.

Pappa husvert har vært på besøk et par ganger denne uken. En kjøkkendør hvor skinnen var løsnet måtte repareres, og en vannkran på badet. De ønsker ikke å forstyrre meg, og spør alltid om det er ok når de kommer - selv om det er jeg som har ringt og gitt beskjed om at noe må repareres.

Jeg fortalte at jeg satt og jobbet med greskleksene mine da han kom, og lot han se leksene. Altfor komplisert var hans kommentar til min bøyninger av verb skrevet med greske bokstaver. Så da satte han seg ned og skrev det greske med latinske bokstaver først, og deretter oversatte han like gjerne til engelsk for meg. Han kan bittelitt engelsk. Kjempefornøyd forsvant han ut på badet og reparerte kranen. Men de greske bokstavene kan jeg jo... ...det var bøyningene som var leksen...

Og livet går sin gode gang, men jeg ser jo frem til varmere vær. Landsbybeboerne forteller at det har vært unormalt kaldt veldig lenge, og snø er svært uvanlig her nede. Satser derfor på kommentaren fra husvert-pappa om at om 14 dager er det så fint vær at vi bader i havet!