Follow by Email

mandag 31. oktober 2011

Internett, og uendelig mye mer, kommer på plass

Fredagen var leiligheten fylt av forskjellige håndverkere. Det var huseier som hadde bestilt håndverkerne for at alt skulle være ok i leiligheten.

Vaskemaskinen ble reparert. Elektriker reparerte noen kontakter - bl.a. kontakten på badet. Rørleggernaboen skulle også komme, men han mente det ikke var noe galt med vannet hos meg. Fortsatt mangler jeg kaldt vann i vasken på badet, men med vann i varmtvannskranen så går det greit. Det blir nok ordnet dette også etterhvert.

Jeg har etterhvert lært at varmtvannet kommer fra beholderen på taket som varmes opp av olje. Kaldtvannet kommer fra landsbyens eget ledningsnett. Jeg må planlegge bruk av varmt vann, og skru på oppvarmingen i god tid før bruk.

Den viktigste håndverkeren denne dagen, var telefoninstallatøren. Bare 1 time etter at han hadde vært her, så var tlf. ok. Jeg var så glad, så glad. Han ga beskjed om at OTE ringte huseierens datter når mitt trådløse modem var klart for avhenting. Først da ville jeg komme på nett. Siden jeg kun hadde norsk mobil, ringte de til en med gresk mobil. Like greit... - gresk'en min består som kjent av noen få ord.

Lørdag var det en litt spesiell dag. Vennene mine skulle reise hjem til Norge med det siste flyet fra Lilleput Reiser. Litt vemodig, men samtidig kunne jeg bruke tiden til å fokusere på leiligheten min og skape et hverdagsliv her. Nå skulle jeg også klare meg uten bil, så jeg fikk lære meg rutetabellen til bussen.

Tirsdag ringte huseierens datter. De har ringt fra OTE. Vi henter deg, og så henter vi modemet. Jippii!!!

Vel hjemme igjen pakket jeg ut modemet, og fulgte tegningen. Koblet til slik jeg forsto det, og kom ikke på nett. Hva galt har jeg gjort nå da, tenkte jeg. Bruksanvisningen var det liten hjelp å få av...

Jeg har jo installert internett hjemme med trådløs router, og da tenkte jeg at bildene er jo uansett de samme. Litt for eplekjekk kanskje? Fordi denne bruksansvisningen er på gresk!

Det gikk som det måtte gå. Jeg kom ikke på nett. Helpdesk var noe de hadde presisert at jeg bare måtte ringe til. Vel, vel - da fikk jeg vel ringe. Do you speak english? Etterhvert ble jeg satt over til en hyggelig mann som hadde vært både i Oslo og Bergen. Det eneste han kunne gjøre var å sende en henvendelse til teknisk avdeling, og så måtte jeg vente på en tlf. derfra. Det ville skje tidligst fredag fordi de nå skulle streike i 2 dager.

Og i denne venteperioden for internett, møtte jeg på flere norske som bor her deler av året. Veldig hyggelige bekjentskaper.

Overraskelsen kom da huseier, via sin datter, spurte om jeg kunne tenke meg å bli med på treff av kvinnene i kulturgruppen i landsbyen. De møtes to ganger i uken, og lager forskjellige ting. I tillegg holder de forskjellige kurs i data, engelsk og brodering.

Men før vi kom så langt, ble jeg tatt med av huseier og hennes svigerinne til messe i klosteret. Det var helgenen som beskytter landsbyen som ble hedret denne dagen. For en fantastisk messe. Gleder meg til flere slike messer etterhvert, og "sangutvekslingen" mellom presten og en person som vel har en rolle som kirketjener og/eller klokker. Utrolig vakkert. Kirkekaffen tok vi også med oss.

Hos kvinnene i kulturgruppen ble jeg tatt i mot med åpne armer. Følte meg velkommen fra første stund. Det endte med at jeg havnet på tegnekurs med Chios mest anerkjente kunstner som lærer.

Men det var internett blogginnlegget handler om. Fredagen kom, og fasttlf. min ringte. Jeg svarte på engelsk, og fikk svar på gresk. No english... Ingen rundt meg som kunne hjelpe, men han klarte å formidle at han kunne engelske tall. Vel, da var veien kort til huseiers datters mobiltlf.nr.

Hun ringte kort etterpå til meg, og fortalte at hun var underveis siden jeg ikke kunne kommunisere med teknikeren. Ennå en gang ble jeg reddet av denne unge, flotte kvinnen.

Teknikeren rettet opp feilene som var, ga instrukser til huseiers datter, og reiste. Og vi gjorde som vi ble fortalt, men kom ikke på nett. Da var helpdesk neste, og denne gangen kunne hun ta det på gresk. Midt inne i problemløsningen synes nok damen på OTE at hun hadde gjort nok, og la på. Utrolig. Vi var da så slitne at vi bare lo.

Da var det bare å ringe på nytt. Denne gangen ble huseiers datter loset gjennom det hele, og installerte internett for meg. Tror nok samtalen varte langt bort i en time, og da vi var på nett jublet jeg. Damen fra OTE undret på hva støyen var for noe, og ble beroliget med at det bare var en som var kjempeglad for å være på nett.

Det eneste som gjenstår nå er å bytte brukernavn og passord, og som OTE ba meg om å gjøre. Det står så flott på engelsk på OTE's side, men så fort jeg trykker på linken så er det på gresk igjen. Google's oversetter er blitt benyttet så langt jeg kan, men jeg kom ikke langt nok.

Det er to hyggelige unge menn her i landsbyen som har åpnet en databutikk. En dag om ikke så lenge, skal jeg gå inn der og spørre om hjelp. Huseierens datter synes jeg har gjort mer enn nok, og jeg hadde ikke klart noe av dette uten hennes hjelp.

Jeg har hatt mange interessante samtaler med henne, og kommer til å blogge litt om det. Hvordan det er å være ung greker med utfordringer om å ha en tro på at det finnes en fremtid.

Landsbygaten min

Fra landsbygaten min



Jeg blir alltid glad når jeg vandrer i landsbygaten min. Alle jeg treffer hilser kalimera eller jiasou. Og "alle" vet hvem jeg er. Jeg er den damen som skal bo her i 1 år. Hvorfor? Hva skal hun gjøre her et helt år? Når de får høre at jeg skal skrive og male, så er det ikke behov for flere spørsmål. 

Rett ved leiligheten min finnes en av mange vannposter med kildevann. Vi går alle dit og fyller opp vannet vi skal bruke til drikkevann. Det er kun om morgenen vannet er på, så glemmer jeg det en morgen, må jeg vente til neste morgen. Alternativt er naturligvis kjøpevann, men det er ikke på langt nær så godt.

 Vannposten

Bakeren holder også til i gaten, og jeg har 1-2 min. å gå dit. Han er en krumbøyd, eldre mann som ser like forskrekket ut hver gang jeg kommer inn. Jeg har etterhvert funnet ut at det nok er fordi jeg ikke snakker gresk. Smiler derfor bare, og peker på det jeg skal ha. Da har han blitt fornøyd og sier "goodbye" når jeg går, så det var kanskje ikke så ille likevel.

Men vi trenger ikke å gå til bakeren for å få vårt daglige brød. Hver morgen ved 9-tiden høres voldsom tuting. Det høres lenge før han kommer til huset hvor jeg bor. Her får du kjøpt brød direkte fra brødbilen til samme pris som hos bakeren. Behagelig service. Og er du ikke hjemme kan du gjøre som naboen min. Henger ut en pose med brødbestillingen. Betalingen foregår ved neste korsvei.

Brødbestillingen effektueres hos naboen min.

Regelmessig kommer også fiskebilen rundt. Han nøyer seg ikke bare med tuting, men annonserer varene sine over høyttaler fra bilen sin.

I gaten min holder også snekkeren til. Han er vel også maler, lakkerer, og en altmuligmann. En blid, eldre mann som nesten alltid er på jobb. En dag jeg gikk forbi, jobbet han med en flott gyngestol. Jeg stoppet opp og beundret stolen og arbeidet. Hadde vært fint å ha en slik stol, men det får bli med tanken foreløpig. Jeg har imidlertid tenkt å spørre om han kan snekre sammen et staffeli til meg. Ganske ugreit å male uten, og spesielt når jeg nå maler med olje igjen.

Ved siden av bakeren holder Dimitris til med sin lille cafe og takeaway. Jeg har vært der flere ganger, og han har fantastisk souvlaki. Når det er som travlest, kommer brødre, sønner og moren og hjelper til. En flott familiebedrift. Han har jobbet med nordmenn for noen år siden, og forstår noe norsk. Har en liten mistanke om at han kan litt mere enn han gir uttrykk for, utfra det lure uttrykket i ansiktet hans når vi har vært flere norske i cafeen hans.

Så i enden av gaten, og ned i sentrum, ender jeg rett inn på landsbyens bar. Stort sett landsbyens menn som går dit, selv om det er kvinner som står i baren. Vi har vært der, og det var også et hyggelig møte.

De fleste bygningene i landsbygaten min, er beboelseshus, så jeg møter alltid noen på min vandring. Naboen på den ene siden er mastic-bønder. Hun smiler alltid og vinker, og jeg er fascinert av hennes teknikk når hun sorterer mastic-klumpene. (Mastic er en form for kvae som vokser på mastic-trærne her sør på øya, og er en stor eksportartikkel. Mastic brukes i alt. Kremer, likører, yogurt, sukkertøy m.m., og sies å ha god virkning på helsen.)

På den andre siden bor rørleggeren med kone og mor. De har en terrasse på rundt 100 kvm, med tv, kjempestor peis, og oppholder seg mest der. Konen er en blid og hyggelig dame som snakker litt engelsk.

I etasjen under meg har jeg et albansk par som periodevis krangler skrekkelig. Da stiller nabokona seg opp med begge hendene godt plantet i sidene, og stirrer lenge ned til albanerne. Ofte blir det stille da, men blir det for ille kommer svigermor på besøk og ordner opp. Mange former for liv. 

Nede i landsbyen er jeg så heldig at det finnes et uttall av forskjellige butikker og tavernaer.

Og hva er bedre enn å våkne til lyden av hanegal og hønenes fornøyde klukking fra naboens bakhage. Lyder som fremkaller fred og ro.

Også kirkeklokkene fra landsbyens flotte gresk-ortodokse kirke, kommer forsiktig klokkeklemt når de kaller til messe. Ingen voldsom klokkeringing som jeg er vant til hjemmefra.

Og jeg trives med landsbylivets gode rytme, og kjenner jeg faller til ro.







søndag 30. oktober 2011

Ferie- og hverdagsliv

Småregnet som startet kvelden jeg kom, åpnet sine sluser i løpet av natten. Det kraftige regnværet vedvarte i flere dager, uten at det la noen demper på vår utforskningslyst. Etter at frokosten var inntatt - medbrakt knekkebrød og smøreost, og te laget på medbrakt vannkoker.

Vennene mine bodde i Karfas rett ved, og skulle komme ved lunsjtider. De gledet seg til å se leiligheten etter at den var pusset opp. Jeg hadde valgt farger som harmonerer med marmorgulvene, og det er blitt veldig pent.

Etter at minimarkedet var besøkt, og det mest nødvendige innkjøpt, fant vi ut at vi ville utforske gamlebyen i Chios by. Det regnet periodevis voldsomt, så vi fant ut at sandaler var kjekt. Da rant vannet elegant ut igjen. Våte ble vi uansett.

Våt scooter, lett tildekket i gamlebyen

I gamlebyen

Vi har det alltid morsomt på tur. Jeg kjører, venninnen min leser kart, og så har vi som mål å lære 1 til 3 nye greske ord hver dag. Det går tålelig bra, og vi ler masse i våre forsøk på uttalen. Kanskje derfor ikke så underlig at jeg kjørte mot kjøreretningen i hovedgaten i Chios by. Godt det var søndag, og godt at det var synlig at jeg kjørte leiebil. Vi fikk oss en god latter sammen med drosjesjåførene. Kjører nok ikke feil der igjen.

Mandagen skulle det store skje. Da var det storinnkjøp til leiligheten, og så var det bestilling av internett. "Alle" sa at internett var "no problem", og installert i løpet av 1 uke.

Oppløftet av dette dro vi mandagen til OTE som er leverandøren her på Chios. Jeg gjør som jeg er vant til i Norge - går bort til kundebehandleren og bestiller det jeg vil ha. Jeg spurte først om hun snakket engelsk, så jeg var ihvertfall litt høflig.

Hun spurte meg om jeg hadde gresk skattenr. Gresk skattenr.??? Jeg skatter ikke til Hellas, men Norge. Pass? Det lå hjemme, men jeg hadde førerkort og bankkort. Jeg trodde kanskje hun kunne benytte mitt norske fødselsnr. Det skal være 9 sifre - hverken mer eller mindre! Og jeg fikk klar beskjed - først gresk skattenr., deretter telefon og så internett. Eh... først tlf., og deretter internett. Da tror jeg damen var så lei min norske oppgitthet, eller arroganse, over et system jeg ikke forsto, at hun resolutt snudde ryggen til meg.

Dette forsto jeg ingenting av. Trodde det skulle være enkelt. Men akk...

Huseier snakker bare gresk, men datteren snakker engelsk. Jeg ringte derfor til datteren. Hun fortalte at hun akkurat hadde snakket med moren, og hun hadde ikke fått godkjent leiekontrakten min fordi jeg ikke hadde gresk skattenr. Vel, vel - da var det bare å skaffe seg dette greske skattenr., men hvordan?

Vi henter deg onsdag morgen og så kjører vi deg til skattekontoret. Jeg følte meg hjulpet ut av en hengemyr.

Onsdagen kom, og jeg ble hentet og kjørt til skattekontoret. Der måtte jeg fylle ut diverse papirer på gresk... Takket være huseiers datter som oversatte, fikk jeg vite hva jeg skulle skrive under på. I tillegg måtte en fastboende greker, vitne om at jeg var meg. Når jeg ikke var arbeidssøkende, og har fast bopel i Norge, så hadde jeg fått mitt greske skattenr. på under et kvarter. Ikke under noen omstendigheter hadde jeg klart dette alene.

Neste stopp var rundt hjørnet for skattekontoret og innlevering av leiekontrakten. Da ble også den godkjent. Stoppen deretter var OTE. Var ikke klar over at de hadde bestemt seg for å hjelpe meg med dette også, så jeg var utrolig glad. Huseier parkerte utenfor med nødblinken på, slik de gjør her nede. Borte bare litt jo...

Datteren går til samme dame jeg snakket med, og i løpet av 5 minutter er alt bestilt på gresk. Datteren sier til meg - her går det enten fort eller veldig sakte. Jeg vil at du skal ha fasttlf. på fredag (2 dager etterpå), så du kan ringe familien i Norge. Og på fredag fikk jeg tlf. installert. Hun hadde ringt og mast, og ikke minst brukt sympatien om at jeg trengte kontakt med familien min, og hun fikk det til. Jeg har et abonnement som gjør at jeg ringer "gratis" til fasttlf. i Europa, så jeg gledet meg til lengere samtaler med de der hjemme. Så fredagen ble et stort øyeblikk da jeg kunne snakke med de der hjemme en etter en.

Men det var jo ikke bare dette som skjedde. Vi måtte jo på storhandel for å innrede hjemmet mitt, og vi var sikkert et flott syn 4 voksne og 4 barn virrende rundt hos Eurospar på jakt etter ting & tang.

Langkost, klut og bøtte var blant innkjøpene. Det endte med vindusnal på en kost, og en klut dobbelt size, men det var en start. Vi har en oppfatning av hvordan ting ser ut, og skal være, for så å oppleve at det er annerledes i andre land. Da ble vi ganske kreative etterhvert.

Venninnen min vasket gulvene første gang, og kommenterte - det fungerte jo på et vis. For øvrig - det var hun som insisterte på å få lov til å vaske gulvene. Hun synes marmorgulvene er så vakre, og gledet seg til å se fargespillet når de ble fuktige. Hun var også den første som overnattet i leiligheten min, og kommenterte at det var lenge siden hun hadde sovet så godt.

Solen kom etterhvert denne uken, så vi fikk tid på stranden også. Og vi fikk naturligvis tid til mange turer, og hyggelige måltider alle sammen. Også Cesme, Tyrkia, besøkte vi, og fikk handlet julegaver. Og naturligvis var vi på Komi Beach også denne gangen. Men nå var det tomt for folk der. Sesongen var over, og bortsett fra en, så hadde alle pakket sammen og flyttet til vinterhusene sine.

Men internett-runden var ikke ferdig. Nok en gang - en inderlig takk til vertsfamilien min. Uten dem hadde jeg sannsynligvis vært uten internett fortsatt. Dette kan du lese om i neste blogginnlegg.

fredag 28. oktober 2011

Eventyret starter

Eventyret starter

Det var med stor forventning jeg reiste til Gardermoen 8. oktober 2011. Endelig skulle eventyret starte, og min gamle ungdomsdrøm oppfylles.
I mange, mange år, har jeg drømt om å bo utenlands i ett eller flere år. Lære språk, kultur og hverdagsliv. Da jeg var klar til å realisere drømmen, var jeg usikker på hvor. Frankrike, Italia eller Hellas. Jeg besøkte mange steder, men det var først da jeg kom til Chios første gang at jeg visste - her er det. Her skal jeg "leve" drømmen min.

Gode venner satte meg i kontakt med sine greske venner, og på rekordtid var leiligheten i havn.

Opprinnelig tenkte jeg å bo ved havet. Ingenting er så vakkert - og vilt - som havet, og jeg tenkte det ville være fint å oppleve alle årstidene ved havet. Men kjennere ba meg tenkte meg om flere ganger. Nesten ingen grekere bor ved havet i vinterhalvåret. De flytter inn til landsbyene sine igjen. Butikker og tavernaer stenger.

Jeg trengte ikke lange tenkepausen. Drømmen min gikk ut på å leve i, og ta del i hverdagslivet. Det måtte bli en landsby hvor grekerne selv bor og lever. Valget falt på Thimiana. Kort vei til Chios by, og med hyppige bussavganger. Thimiana har det som trengs av matvarebutikker, egen slakte- og fiskebutikk. I tillegg apotek og lege m.m.

Bil hadde jeg valgt å leie den første uken. Etter har jeg planlagt å komme meg rundt med buss. Ihvertfall frem til nyttår, og så få jeg se etter det.

Leiligheten er stor, lys og vennlig. Vakre marmorgulv i alle rom. Stor, lun terrasse på enden av huset, og balkong langs hele langveggen. Jeg visste at her får jeg det godt. Jeg leier møblert, men det betyr kun at leiligheten er utstyrt med møbler. Alt kjøkkenutstyr, senge- og håndklær etc., må jeg skaffe selv.

Gode venner stilte igjen. Et vennepar reiste nedover 1 uke før meg, og gjorde plass i kofferten til puter, sengetøy og bøker (bl.a. Ibsen's samlede...). En venninne reiste samtidig med meg med bl.a. en dyne i kofferten. Jeg selv hadde overvekt, men hadde tatt høyde for kostnaden i reisebudsjettet.

Det var sen kveld da flyet fra Oslo landet på Chios. Luften var varm og god. En venn hentet meg i leiebilen, og kjørte meg til leiligheten i Thimiana. Som innflytningsgave fikk jeg en Retsina og en Ouzo. Kjekt å ha. :-)

På Chios er det kvinnene som eier husene, og de går i arv til døtrene. Eieren av mitt hus og jeg, er født i samme år. Hun er født i huset jeg leier, og arvet det etter sin mor. Vi to fant hverandre fra første stund jeg var på visning av leiligheten.

Denne kvelden var datteren med. Huseier snakker kun gresk, men datteren snakker også engelsk og var med som "tolk". Jeg ble tatt varmt i mot, og ble bedt om å ta kontakt om det var noe. Og det skulle vise seg at det var mye jeg etterhvert trengte hjelp til.

2 kopper hadde jeg fått med meg, men ingen glass. Det var en spesiell opplevelse med en kopp vin første kvelden på terrassen min. Luktene og lydene, og så begynte det å småregne, for så å oppleve at strømmen gikk i leiligheten. Godt jeg hadde tatt med lommelykt, og visste hvor sikringsboksen var. Det tok ikke lange stunden før lyset var på igjen. Jeg sov uendelig godt den kvelden.

Eventyret hadde startet, og jeg gledet meg til fortsettelsen.

Wikipedia's beskrivelse av Chios er ok, men det er kun nordenden av øya som er gold. Her i syd er øya frodig.
http://no.wikipedia.org/wiki/Chios