Follow by Email

lørdag 10. november 2012

Siste innlegg / Closing my blog

Som overskriften viser, er dette mitt siste blogginnlegg. Fortsatt har jeg mange flotte opplevelser, men etterhvert kjenner jeg at de er av mer privat karakter. Tusen takk til alle dere som leser bloggen min, og en ekstra takk til alle dere som også har gitt meg tilbakemeldinger.

Vi har fortsatt flotte solskinnsdager her på Chios med "sommertemperaturer". Jeg er på stranden noen timer hver dag, og har som vanlig min timeslange svømmetur i et fortsatt godt temperert hav.

Men vi merker jo at det er høsten er her, og det er kjølig på morgener og kvelder. Så i går kveld (9.11.2012) måtte jeg ta min fine, nye gassovn i bruk for første gang. Jeg koste meg i en god varm stue etterhvert, og hadde en flott tv-kveld med Nrk's gullrekke. Har tilgang til mange norske kanaler gjennom World TV på pc-en.

  
 
Og vi trenger ikke å stikke i fiskebutikken for å handle. Her kommer fiskebilen til oss, og han klargjør også fisken til oss.
 
 
Det er alltid liv når vertsfamilien min kommer på besøk. Denne gangen var det vannpumpen som hadde tatt kvelden. Etterat både verts-pappa og rørlegger hadde inspisert pumpen, måtte de ta det tunge steget å ringe etter en elektriker. Ja, og hva gjør vi da mens vi venter på at elektrikeren skal komme?
 
Jo han tok like gjerne og vasket vinduet mitt. Det jeg egentlig spurte om, var tips til hvordan jeg skulle få vasket vinduet. Jeg var liten lysten på å klatre utpå takoverbygget rett utenfor, men det brydde ikke han seg noe om.
 
 
Da fru rørlegger oppdaget hva som foregikk borte hos meg, slo hun hendene sammen og ropte: Bravo Marit! Well done. Good job.
 
Nettverket med utenlandske kvinner bosatt her på Chios, har sine faste treff, og jeg er glad jeg er blitt inkludert i dette. Vi går på konserter, spiser middag sammen, eller drikker kaffe. På siste treff var vi kun 5 stk, men her er språkene som ble snakket: gresk, engelsk, tysk og spansk. I tillegg kommer morsmålene våre: portugisisk, hollandsk og norsk. M.a.o. ganske internasjonalt, og veldig spennende.
 
Greskundervisningen fortsetter jeg med, og kjenner at jeg forstår mer og mer av samtalene rundt meg. Nå som det er høst får jeg undervisning to ganger i uken, og håper at "ting" da synker lettere inn i et slitent og gammelt hode.
 
Malingen er min store lidenskap, og det er spennende teknikker jeg lærer. Chios er kjent for sine ville tulipaner, og jeg har lovet å dekorere en liten vegg med malte ville tulipaner neste år. Hva er da mer naturlig enn å male et bilde for å få inn teknikken. Fornøyd med resultatet ble jeg også.
 
 
Ønsker alle alt godt, og takk for at akkurat du har fulgt meg gjennom mitt første år på Chios.
 
Marit
 




 

onsdag 24. oktober 2012

Et år på Chios er omme.

Den senere tid har jeg hatt mange forskjellige refleksjoner. Det er nå et år siden jeg kom til Chios for å "prøvebo" noen uker, før jeg kastet meg ut i et relativt ukjent eventyr. Når jeg først ville leve ut drømmen min om å bo utenlands noen år, ville jeg gjøre det fullt og helt. D.v.s. melde utflytting fra Norge og leie ut leiligheten min i Oslo. Så det hele første året jeg har bodd her, er ikke omme riktig ennå.

Når jeg snur meg og ser tilbake, så har jeg lært uendelig mye. Fra hvor bitende kald høsten var ifjor, og nå på samme tid i år, så er fortsatt sommeren her. Jeg er på stranden og svømmer en times tid hver dag, men nå midt på dagen, isteden for på morgenen. Jeg planlegger å fortsette med mine daglige svømmeturer gjennom hele vinteren.

Og fra den bitende kulden jeg opplevde med vinden ifjor på samme tid, så var jeg naturligvis forberedt i år. Vinterdyner, gassovn, ulltøy, skikkelig norsk vintertøy med andre ord. Og hva bruker jeg nå? Joda - sommertøy. Uansett når vinden og vinterkulde setter inn her på Chios, er jeg forberedt.

Jeg skrev i forrige blogginnlegg, at turistsesongen var på hell. Nå er den avsluttet, og det blir alltid litt stille etterpå. Akkurat som om mennesker og naturen trekker pusten dypt etter mange måneder med svært høyt aktivitetsnivå. Og slik ser det ut når de har pakket inn postkassen i Karfas for vinteren.
Og så er den klar for utpakking til våren igjen.
 
Når det pustes ut igjen, starter vinteraktivitetene rundt omkring i landsbyene og i Chora, Chios by. Jeg har gjennom hele sommeren deltatt på sommerkurs med min faste tegne- og malelærer - Babis Kiliaris. Og her er siste tilskudd fra maleriene mine. Mye arbeid, men jeg var veldig fornøyd da det var ferdig. Jeg har malt en kjent bygning fra Kambos, Chios - Argentikon.
 
  
Aktivitetene i kulturgruppen Μ.Ε.Ο.Θ. i landsbyen her jeg bor, er i gang igjen. Det betyr at jeg deltar på tegnekurs hver uke, og i tillegg fortsetter jeg på sommerens malerkurs som nå er blitt helårs malekurs.
 
Også kvinnecafeen på Μ.Ε.Ο.Θ. starter opp igjen på torsdags formiddag. Alltid hyggelig med disse kvinnene som har veldig mye å fortelle hverandre. Ikke det at jeg forstår voldsomt mye av det de snakker om, men jeg forstår uendelig mye mer enn jeg gjorde for et år siden. Og der har overrasket de mange ganger, selv om de vet at jeg hele denne tiden har hatt greskundervisning.
 
Noe som er helt nytt for meg, er et kvinnenettverk av utenlandske kvinner, bosatt på Chios. Jeg er blitt inkludert i dette nettverket, og vi møtes fast en gang hver måned. De fleste kvinnene har kjent hverandre i en årrekke, og har bodd her mellom 20 og 40 år. På det første møte etter sommerferien var vi bare 6, men de pleier å være rundt 15 stk. Vi representerte mange land - Holland, Finland, Portugal og New Zealand. Men det er også kvinner fra Tyskland, Belgia, England og flere land. Det var kun meg fra Norge. Gleder meg til fortsettelsen, og de månedlige møtene.
 
Ellers har mitt tankekors vært den sterke styringen familien har over enkeltindividet her. Jeg er så vant til å tenke med min norske frihet i mine forskjellige valg. I forrige blogginnlegg skrev jeg om eldreomsorg på gresk, og hvordan det forventes at familien tar seg av sine gamle. Nå handler det om unge grekere og deres fremtid.
 
Ble derfor overrasket over at det fortsatt finnes tilnærmet arrangerte ekteskap her på øya. Kanskje jeg har vært naiv, men jeg trodde ikke det fantes lenger her. Uansett hvem den enkelte unge greker gifter seg med, er ikke en privatsak, men en familiesak. Godt jeg ikke lenger er ung med giftetanker, tenker nå jeg.

Skilte, enkemenn, spesielt sjøkapteiner, og andre med god lønn, eller pensjon, er attraktive på ekteskapsmarkedet. De kan tilby en kommende kone økonomisk trygghet, og naturligvis samtidig trygghet for hennes familie. Dette kan ofte handle om voksne kvinner som selv er blitt skilt, eller enker, og selv trenger en økonomisk støtte/forsørger. Koblinger mellom aktuelle "kandidater" er vanlig, og har blitt ennå mer vanlig i den økonomiske situasjonen Hellas' er i. Ganske uvant for meg dette også.
 
Hver søndag kjører jeg meg en tur rundt på øya, og blir stadig mer kjent med denne flotte øya. Det har vært vondt å kjøre i områdene som ble utsatt for brannen i august hvor ca 25 % av øya ble rammet. Veldig trist syn.
 

En av tiltakene som ble vedtatt etter brannen, var totalforbud mot jakt i de brannherjede områdene, slik at dyrelivet sakte kunne øke igjen. Selv om jeg bor utenfor det som er definert som de brannherjede områdene, er det lite hyggelig å høre jegernes skuddsalver på morgenen og tidlig ettermiddag. Det hadde vært fint om vi alle respekterte naturen og dyrelivets behov for hvile og ro.

En av de ting jeg også ofte gjør når jeg er i byen, er å se på trafikken mens jeg tar meg en cappuccino. Her er det lett kaotiske tilstander, men det er jo slik livet er her, og som gjør at jeg trives så uendelig godt. Det opprinnelige året, ble raskt til 3 år her på Chios fordi trivselsfaktoren er så høy.



 

søndag 30. september 2012

Gresk eldreomsorg og turistsesongen på hell

Etter et fantastisk hyggelig besøk hjemme hos familien i Oslo, gikk turen tilbake til min greske øy - Chios. Og her nyter vi et fantastisk sommervær om dagen. Solen skinner fra en praktfull blå himmel og med temperaturer rundt 30 grader.

Jeg tar mitt faste morgenbad og svømmer en times tid i et varmt og godt sommerhav. Nå som dagene er varme, varmes naturligvis også havet opp, og det er behagelige temperaturer på morgenen. En god og frisk start på dagen som jeg planlegger å fortsette med ennå i noen uker. Etter det går morgenbadingen over til formiddagsbad, og så får jeg se om jeg klarer å fortsette som vinterbader.



Fra Chios by, Chora, 28.9.2012
 


Familien er det sterke midtpunkt i den greske kulturen, og nok ekstra sterk på øyene som lever et mer tradisjonelt liv. Daglig ser jeg livet utspille seg for åpen scene hos naboene mine, og spesielt hos rørleggerfamilien som lever det meste av sitt liv ute på terrassen. Her er det alle type møter, familiebesøk og heftige diskusjoner. Ganske uvant for oss som er vant til å gjemme oss bak lukkede dører. Men for meg er akkurat dette ganske fargerikt og morsomt. Mens andre synes det kan bli påtrengende og støyende.
 
Jeg har hørt historier fra andre om hvordan det er å ligge på sykehus her. Sykehusene er underbemannet, og det er familien som stiller opp for å hjelpe den syke med all hjelp inkl. matlaging. Ganske fjernt fra hva vi er vant til på våre sykehus.
 
Det som har tatt et veldig tak i hjertet mitt denne gangen, er hvordan den greske kulturen krever at de tar vare på sine gamle foreldre. Pleier du ikke foreldrene dine, så er det ensbetydende med at du ikke bryr deg om dem. Og slikt er ganske forkastelig i en kultur som krever at du skal vise respekt for de som ga deg livet.
 
En nær venn og hans bror, har ansvaret for all pleie for sin mor som er dødssyk av kreft. Hun er en gammel, sterk dame med mye vilje. Døden er noe det snakkes veldig lite om her. Dødsfrykten er stor, og ikke som vi ofte tenkter hjemme - at døden også er en del av livet. Ihvertfall i de tilfellene hvor eldre mennesker takker for seg etter et langt liv.
 
Min venns mor må ha tilsyn 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. De to brødrene skifter på å være hos sin mor. De tar seg av alt fra matlaging, stell, holde hus i orden etc. Moren er ut og inn av sykehuset, men heller ikke når hun er på sykehuset har de "fri". Også på sykehuset må de ta seg av all stell av moren, inkl. matlagingen. 
 
På sykehuset har de i tillegg flere leger de må forholde seg til. For å få raske spesialistuttalelser kreves det ekstra betaling fra legene. Alternativet er å vente i kø noen måneder. Når du har en dødssyk mor, så er noen måneder tilnærmet en evighet. Det er nå hun trenger hjelp og lindring. Sykehusene her i Hellas er gratis, men det blir kostbart når du hele tiden må betale ekstra for legetjenester. 
 
Grekerne er vant til at legene krever ekstra betalt for å utføre tjenestene, men det er klart at det blir en tilleggsbyrde når en av dine nærmeste er dødssyk. Men for meg med mitt "norske hode", synes jeg det er skrekkelig å se hvor tungt min venn synes situasjonen er. At pengene som betales til legene - ofte 50-100€ hver gang - skaper en økonomisk byrde i en tung situasjon.
 
Det hører med til historien at begge disse brødrene er pensjonister, og tilhører den gruppen det kuttes i pensjonene til. De vet ikke hva de får i pensjon neste måned. Opprinnelig planla de begge pensjonisttilværelsen ved å innbetale fast hver måned til sitt pensjonistfond. Nå kuttes det, og den tilværelsen de så for seg, er historie.
 
Det finnes hjelp å få kjøpt til de pleietrengende. Kvinner fra Bulgaria, Romania, Polen m/fl., tilbyr å ta seg av pleietrengende. De tar 7-800€ i måneden, og jobber da 5 dagers uke. Her er det vanlig å arbeide 6 dagers uker.
 
7-800€ er ikke mye penger tenker vi med våre "norske hoder". Men da er det viktig at vi tenker på at mange av pensjonistene her nede har pensjoner i størrelsesorden 350-500€. I tillegg skal alle utgifter på huset betales, mat, og naturligvis medisiner. Nå som staten Hellas ikke lenger har penger til å refundere "blå resepter", må den enkelte betale livsnødvendige medisiner selv.
 
Brødrene har hatt en kvinne til å se etter moren en stund, men det fungerte ikke. "Ting" forsvant fra huset mens hun passet moren. Jeg er blitt fortalt at det er en utfordring å finne noen som tar godt vare på de eldre. Arbeidet er kun for å tjene penger, og da hender det ofte at de overlater de eldre til seg selv mens de tar seg en tur langt avgårde. Jeg forstår godt at det er vanskelig å overlate ansvaret for noen som betyr mye for deg til noen som ikke tar vare på han/henne. 
 
Resultatet er blitt at brødrene tar vare på sin mor selv. Konsekvensen er at alt annet "liv" er satt på vent. De vet ikke hvor lenge moren kommer til å leve. Det eneste de vet, er at å være ved morens side er den viktigste oppgaven de har i sitt liv nå. Alt annet må vente.
 
For en utenforstående er det både vondt og vanskelig å se slitasjen tære mer og mer. Som min venn har kommentert mer enn en gang - han har ingen ro. Nei jeg har vel neppe sett noen som er så stresset som ham. Av og til lurer jeg på når han bryter sammen der han raser avgårde fra/til et eller annet.
 
Så når jeg leser om de siste budsjettkuttene som Hellas regjering nå har foreslått for å få sin kommende utbetaling, så tenkter jeg på enkeltmenneskene jeg kjenner og som blir påvirket. Jeg har mer enn en gang sagt at jeg ikke skriver noen politisk blogg, og ønsker at bloggen min fortsatt skal være upolitisk -men det gir meg mange, mange tanker når jeg ser hvordan enkeltmenneskene blir rammet. Og så håper jeg at min venn og hans bror finner sin indre fred og ro en dag der i fremtiden, og en - etter forholdene - god pensjonisttilværelse.
 
I det forrige blogginnlegget mitt skrev jeg om brannen på Chios. Først den siste uken har jeg kjørt i brannområdene, og det var en lite hyggelig opplevelse. Det sterkeste var hvilke enorme områder som har brent. En ting er å se det på kartet, en annen ting er å kjøre gjennom områdene. Veldig trist.
 
Det er mange planer nå om hvordan gjenoppbyggingen skal foretas. For de av mine blogglesere som er på Facebook, så forteller Chios Nature om gjenoppbyggingen. Søk opp denne gruppen, så får dere god informasjon.
 
Jeg skrev også at en ung gutt var arrestert for å tent på brannen. Dette har vist seg i ettertid ikke å være riktig. Den unge gutten har tent på flere branner, men det var ifjor. Såvidt jeg har klart å få med meg, så er det ingen som helt vet brannårsaken. Riktignok er noen arrestert i saken, men det har ikke kommet noe informasjon om brannårsak eller arrestasjonen.
 
Så er turistsesongen på hell, og det merkes. Alt går i et lavere tempo, og vinteren forberedes. På turiststedene smiler de igjen - ikke stive, stressede smil, men et avslappet smil. 2 uker igjen, og så er sesongen slutt. Nå kan de puste ut, og hvile seg frem til den gresk-ortodokse påsken neste år. Om de har tjent nok penger til å klare seg vinteren igjennom? Noen har sikkert det, og de som ikke har det, har forhåpentligvis familie som hjelper til. Familien er tryggheten her uansett hva det gjelder.
 
Jeg koser meg ofte med Music TV-kanal, slik jeg også gjør når jeg skriver bloggen nå. Derfor er det morsomt når det plutselig dukker opp norske artister på en gresk tv-kanal. Smilte godt da Tine Thing Halset dukket opp med sin trompet og sangen hun spilte het "So lokka den over myra". Teksten ser sikkert underlig ut for en ikke-nordmann. 

onsdag 5. september 2012

Gresk språk, gresk økonomi og hverdagsliv

Ved flere anledninger har jeg skrevet her på bloggen at jeg har en usedvanlig dyktig gresklærer. I sommerhalvåret får jeg undervisning en gang i uken, og i vinterhalvåret 2 ganger i uken. Gresk er intet lett språk å lære, og jeg pugger, pugger og pugger... Og takk og pris, det går fremover. Jeg kan lese gresk, og jeg kan ha en gresk samtale med enkle ord. Dog er den gresk-norske ordboken ofte i bruk, og er alltid med meg når jeg er på farten.

Det som jeg synes er veldig fascinerende ved det greske språket, er høflighetsformene som fortsatt er intakte. Hvordan grekerne ved enkle ord og uttrykk, kan holde "avstand" til andre. De-formen er naturligvis intakt, og det er også herr og fru/frøken.

Morsomt derfor hos frisøren min, hvor en søt ung jente får opplæring i engelsk av innehaveren. Hun kalte meg miss Marit, og det var jo fint for en godt voksen dame som meg.

Jeg synes det er godt å ha disse nyansene som finnes i det greske språket, for da kan jeg med en gang signalisere hvorvidt jeg ønsker noe videre- eller nærmere kontakt. Med språket kan jeg enkelt si - hold deg/dere unna.

Det norske språket synes jeg er blitt veldig forflatet, og er uten disse nyansene. Derfor er det fantastisk å oppleve disse nyansene i det greske språket.

Som jeg nevnte i forrige blogginnlegget er brannen nå slukket. Det triste er at det er en 24 år gammel mann som er arrestert for brannstiftelsene. Han ville bli brannmann som sin far, men fikk avslag. I raseri over avslaget startet han mange av brannene, og med ufattelige konsekvenser.

Det er mange enkeltskjebner som gjør dypt inntrykk på meg her jeg vandrer rundt blant grekerne. Ingen er uenig i at noe måtte gjøres med gresk økonomi og korrupsjon. Utfordringene er hvor hardt de rammer enkeltmenneskene.

I dag finnes det mellom 1,2 og 1,3 mill. mennesker som er arbeidsledige bare i Athen. Hovedtyngden av de arbeidsledige er unge mennesker. Mellom 3-5 personer tar livet sitt hver eneste dag i ren desperasjon over situasjonen. Litt usikker, men jeg tror også dette tallet var kun mennesker bosatt i Athen.

Tidligere har jeg skrevet om den eldre damen som ikke lenger hadde råd til medisinen sin fordi det ikke lenger finnes "blå resept". Staten har ikke penger til å betale apotekene for "blå resept", og apotekene har naturligvis ikke økonomi til å ta belastningen alene. Konsekvensen er at livsnødvendig medisin må den enkelte betale selv.

Pensjonistene er også hardt rammet. Jeg snakket med en, og han visste ikke hva han fikk i pensjon fra måned til måned. Han tilhører en gruppe mennesker med god utdannelse, fast arbeid i det offentlige i hele sitt yrkesaktive liv, og innbetalt det han skulle til offentlige og private ordninger. Likevel opplever han nå at pensjonen blir kuttet på nytt, og på nytt. Han var fortvilet, og den pensjonstilværelsen han så for seg, er jo nå historie.

En pensjonert sjøkaptein med hele sin yrkeskarriere i utenriksfart, fikk pensjonen kuttet med 500€ pr. mnd. Det er en stor prosentandel av pensjonen hans, og et stort beløp selv sett med norske øyne.

De som er så heldige å ha jobb, håper de får betalt for jobben de gjør. For oss er det helt naturlig at vi får betalt for det antall timer vi jobber. En ung mann som arbeidet i en elektrisk forretning (stor elektrisk kjede), fortalte at han kunne jobbe 9 timer, men fikk betalt for 7. En annen gang kunne han få betalt for bare 4 timer. Hvis han protesterte, fikk han bare beskjed om det var mange andre som ønsket hans jobb. M.a.o. arbeidsgivere som benytter seg av den vanskelige situasjonen mange er i.

For flere år siden så jeg et intervju med en statsråd fra et afrikansk land. Han fikk spørsmålet om hvor høyt opp korrupsjonen gikk i landet. Høyt nok, var svaret med et stort smil. Ikke lett å snu situasjonene i land hvor korrupsjon har vært like stor, eller større, enn den hvite økonomien.

Snakket med en ung mann som er ansatt i millitæret. Han ble beordret til et nytt arbeidssted betydelig unna nåværende bosted. I min naivitet tok jeg det for gitt at millitæret betalte flytting og nytt bosted. Neida, den unge mannen måtte finne seg nytt bosted, og betale hele flyttingen selv. Nå hører det også til historien at det nye arbeidsstedet var på en knøttliten øy med dårlig utvalg av bosteder.

På tross av det dype alvoret, og også depresjonen som rammer mange, så har vi gode dager her. Jeg trives med menneskene jeg treffer - både gamle kjente, og nye bekjentskaper.

Det var en stund siden jeg hadde vært på Kostas taverna og spist fisk, så jeg tuslet dit en dag. På sommeren flytter Kosta taverna'en sin ut i bakhagen, og det er utrolig deilig å sitte der. Siden jeg kommer midt mellom lunsj og middag (norsk middagstid), er jeg ofte alene i bakhagen. Det synes jeg er fredelig og godt.

Som alltid gir Kosta meg glass nr. 2 med vin, og det er ikke akkurat noe lite glass vin han gir meg ekstra.



 


Det kalles vel heller en liten karaffel vin han gir meg ekstra. 

Fra Kostas' hyggelige taverna.
 
Jeg blir søvning av mer enn et glass vin, og det ble jeg også denne dagen. Fant derfor ut at det var greit å gjøre greker av meg, og ta en siesta etter maten. Etter en stund ringer det på døren, og der var pappa husvert. Sleeping Marit? Yes. No more sleep now - it's 5 o'clock and coffee-time. Så da så... Og pappa husvert forsvant opp på taket mitt. Det var en hybelboer som manglet vann denne gangen.

lørdag 25. august 2012

Brannen på Chios slukket, og hverdagslivet leves videre

I dag kom endelig meldingen om at brannen er slukket, og at brannmannskapene trekkes gradvis ut av de brannherjede områdene. Jeg opplever en slik brann på nært hold for første gang, og det har vært veldig, veldig spesielt.

Det vil ta år å bygge opp igjen, men alt er ikke mørkt og trist. Mange av mine Facebook-venner viser bilder som forteller at Chios tross alt har mange grønne områder igjen.

En Chioter sa til meg i dag - Chios har mastik-trærne og sjøkapteinene som sørger for øya's økonomi. Nå som en stor prosentandel av mastiktrærne har brent, er det sjøkapteinene som bygger øya opp igjen. Samholdet er stort, så det blir spennende å følge utviklingen fremover.

En gladmelding kom borgermesteren på Chios med i dag. Han har "fredet" dyrelivet på øya, og lagt ned totalforbud mot jakt de nærmeste 4 årene. Da håper vi at dyrelivet i fred og ro kan formere seg, og vokse igjen.

Bildet viser samme område før og etter brannen.
 
Da jeg var i Chios by, Chora, tidligere i dag, så var det godt å se avslappede brannfolk. De kan puste lettet ut nå, og få seg en velfortjent hvil.
 
Her er en historie som forteller om de sterke følelsene som har vært i sving. Skogsjefen beordet hugging av trær for å bygge branngater i brannområdene. Jeg vet ikke om landsbybeboerne ikke visste hvem skogsjefen var, eller om det ble en misforståelse... Landsbybeboerne ville ikke høre på en gal mann som skulle hogge trær som ikke var tatt av brannen. Resultatet ble slåsskamp, og skogsjefen havnet på sykehus. Tragikomisk historie.
 
Jeg har hele veien forsøkt å leve hverdagslivet mitt, men det er klart at det blir spesielt når jeg hele tiden titter bort mot horisonten, eller speider etter fly eller helikopter på himmelen. Vi er flere som har hold hverandre oppdatert, og Facebook har vært til stor hjelp for oss alle.
 
Og hverdagslivet er gode dager her på Chios for meg, og jeg skal forsøkte å beskrive de fantastiske morgenene jeg har.
 
Hver eneste morgen kjører jeg til Megas Limnionas for å ta mitt morgenbad. Jeg svømmer en times tid, før jeg tar en cappuccino, og reiser hjem til dusjen.
 
Men jeg er på ingen måte alene i Megas Limnionas. Vi er mange som er morgenbadere der. Et fast innslag, som jeg også møtte ifjor høst, er en syngende greker. Han synger fra han kommer, mens han svømmer, og helt til han går igjen. Og mange grekere stemmer i når han synger kjente og kjære sanger. Jeg ble fortalt at han kan få sangønsker fra de andre badende, og da er det ikke så underlig at det blir et flott sangkor. Det er i det hele tatt et godt sted å være på morgenen.
 
Jeg svømmer frem og tilbake, frem og tilbake... Men grekerne? De er sosiale, og samles i grupper. En etter en, nærmer de seg gruppen, det hilses og informasjon utveksles. Så skal det jo trimmes litt når man først er ute i havet, og da går vi en tur frem og tilbake med flott vannmotstand under spaserturen.
 
Først og fremst er jeg nok mest fascinert av oppmerksomheten og vennligheten de viser hverandre. På gresk vis så trenger man ikke være nærme hverandre for å hilse. Nei, der ropes det over avstandene. Praktfullt, synes jeg det er.
 
Da jeg dukket opp en morgen første gang, måtte gruppen finne ut hvem jeg var. Det var fort gjort. På gresk vis er de herlig nysgjerrige og direkte. Hvem var jeg, hvor bodde jeg, og hvor kom jeg fra. Da svarene var avlevert, var alt tilbake til det normale. Så nå hilses jeg velkommen på samme vis som de andre hver morgen.
 
Bilder fra herlige morgenstemning med badende grekere + en nordmann (meg).
 
 
 
 Underveis for å møte hverandre

 Ferdig med dagens morgenbad for en, mens andre fortsatt har mye usnakket.
 
Og det er det også mange andre som fortsatt har mye usnakket uti der...
 

mandag 20. august 2012

Katastrofebrann på Chios.

Jeg hadde planlagt å skrive om de herlige morgenbadene mine med syngende grekere, men det blir å formidle den sørgelige nyheten om at denne praktfulle øya nå står i brann.

Brannen startet natt til lørdag 18/8 i nærheten av middelalderklosteret Nea Moni fra 1100-tallet. Står på Unesco liste over vår verdensarv. http://en.wikipedia.org/wiki/Nea_Moni_of_Chios 

Området rundt Nea Moni er vakker pinjeskog. Minner mye om furuskogen hjemme. Jeg kjørte i området søndag 12.8. Områder som i dag er totalt utbrent.

Brannårsaken er, såvidt jeg vet, ukjent, men det har vært fryktelig varmt lenge. Som kjent regner det sjelden i sommermånedene, og har heller ikke gjort det nå. Så det er knusktørt overalt.

Idag brenner det på 3. dagen, og brannen er fortsatt ikke under kontroll. Vinden har i dag vært så kraftig at de 10 brannslukningsflyene ikke har kunnet komme seg på vingene. Kun helikoptrene har jobbet i vinden. Brannen fortsetter å spre seg i forskjellige retninger. Mange landsbyer er evakuert, og såvidt jeg forstår kommer flere til.

Armolia, som mange Chios-reisende har besøkt, var i en periode totalt omringet av brannen. I dag er den trygg, men områdene rundt er visstnok totalt utbrent.

Brannmannskaper er hentet inn fra hele Hellas, og militæret er også satt inn. I dag ble det fløyet inn "friskt" brannmannskap fra andre øyer. De som har vært her, har stort jobbet helt siden brannen startet lørdag.

I går fikk jeg høre at ca 65000 dekar var totalt utbrent. Tallet i dag er mye høyere.

Mastik er øya's viktigste eksportartikkel, og den viktigste hjørnestenen i økonomien til mange. Mastiktrærne trives kun sør på Chios, og det er det eneste stedet i verden hvor den gir fra seg den verdifulle mastika. www.chios.com/nn/about-chios/local-products/mastic.

Ca. 25-30% av mastiktrærne er p.t. brent. Trærne bevarer frø i røttene sine, så de kommer tilbake, men det tar min. 5 år. Oliventrær er brent, og der de sto må det plantes nye. Chiotene antar at det tar rundt 30 år før de er tilbake til samme "status" som før brannen.

Jeg bor i en landsby øst, Thimiana, og kjente godt på frykten og flammene sist lørdag. En håndsrekning om en sovesofa nærmere vannet, var god å ha. Jeg benyttet meg ikke av tilbudet der og da, men pakket bag og la mobilen på nattbordet klar til å evakuere i løpet av natten.

Når jeg nå tar mitt daglige morgenbad, så er det med fly og helikoptre over hodet mitt. De flyr til/fra brannstedene.

TV2-nyhetene har hatt et kort innslag om brannen, og den har også vært omtalt i Aftenposten nett og VG nett. Katastrofebrannen antas å være betydelig verre enn det ødeleggende jordskjelvet, og sannsynligvis en påfølgende tsunami, på slutten av 1800-tallet.

Nedenfor noen bilder fra Chios. De fleste har jeg lånt, og navnet på fotografen står ved siden av bildene.

Nå håper vi alle sammen på at vinden skal stilne og brannen blir slukket.

Oversiktskart over hvor det brenner/har brent.
 Lihti - beboere har evakuert fra landsbyen sin, og flyktet til stranden.
Fotograf Kostas Spanolis

Chios sett fra Cesme, Tyrkia 18.8.12.
Fotograf Armagan Durkan

Bildene er tatt fra toppen av landsbyen jeg bor i.
Fotograf Giannis van der Zon.


Sett fra terrassen min lørdag formiddag 18.8.12.

Dårlig foto fra meg, men viser brannen fra toppen av trappen på leiligheten min lørdag kveld 18.8.12. Da synes jeg brannen begynte å komme vel nærme landsbyen min, og fikk da tilbud om ledig sovesofa nærmere havet.


Og slik ser det ut mange steder nå.
Fotograf Giannis van der Zon.

fredag 3. august 2012

Familiebesøk, sommeropplevelser, Tyrkia og utstilling

Jeg gledet meg naturligvis stort til familiebesøket i juli. Den eneste klumpen jeg hadde i magen, var naturligvis om det ble vannutfordringer mens de var på besøk. Lykken sto oss bi, og det ble ingen utfordringer med vannet. Vi kunne nyte sommerferie med alt hva den kunne by oss.

Strandlivet i Karfas har mye spennende å by på:



Familien "humper og hopper" etter en racebåt i en rund flåte, og deretter svever de en og en 60 m over havflaten trukket etter samme båt. Jeg foretrakk å sitte på i racerbåten og heller ta bilder, men jeg må innrømme at jeg var fristet til å prøve fallskjermen.

Kulturelle opplevelser må vi også få med oss. Vi besøkte derfor La Strada i Karfas hvor ungdomsgruppen i Μ.Ε.Ο.Θ. danser hver fredag kveld.


Vi tok oss en tur over til Cesme, Tyrkia, mens de var her. Lilleput arrangerer dagsreise over til Cesme, og det er en behagelig reise. Båtturen over fra Chios havn til Cesme tar ca 1 time.

Livet i Cesme er så annerledes enn på Chios. Et yrende liv hvor selgerne fallbyr varene sine, og forventer at det skal prutes. Noen av selgerne har bodd i Norge i en periode, og drar selvfølgelig god nytte av sine norskkunnskaper. Mens atter andre har lært språket på annet vis.

Og pruting synes vi i familien er morsomt. Det er et skuespill og en sport, og selgerne setter pris på utfordringen. En selger ble helt satt ut da handelen egentlig var ferdig og begge parter var fornøyd. Men hvor var teen. Han ble lei seg, men eplete ble umiddelbart bestilt og vi kunne slappe av og nyte en god kopp te.

Også i Cesme merker de nedgangstidene, fortalte de. Tidligere kom det veldig mange turister, men nå er det få som kommer. Tyrkere fra Izmir, Ankara og andre større byer, som har sommerhus i Cesme eller omegn, kommer som vanlig, men heller ikke de handler som tidligere.

En butikk med klær hadde funnet sin nisje, og hadde døgnåpent 7 dager i uken. Han var nesten-nabo til et diskotek, og selv på natten er det rundt 30 grader. Når disko-danserne ble svette i klærne sine, gikk de ofte og kjøpte nye klær. Han fortalte at i år var et av hans bedre år. Kreativiteten til han og familien hans (mor og to søstre) ble belønnet.

Jeg tok "ferie" fra malekurset mens familien var på besøk, men ble på siste kurskveld introdusert til en kommende utstilling. I år er det 100 år siden Chios fikk sin selvstendighet fra Tyrkia. I mer enn 400 år hadde Tyrkia, Det Ottomanske rike, hadde herredømme over Chios. Fastlandet i Hellas fikk sin selvstendighet nesten 100 år tidligere. Den faste, årlige utstillingen i byparken i Chios by, Chora, i juli/august, skulle være viet til 100 års-jubileummet for frigjøringen.

Vår lærer Babis Kiliaris er en kreativ og inspirerende lærer, og hadde fått i oppdrag fra ledelsen av utstillingen å dekorere en hel vegg i parken. Babis delte en ide han hadde med oss. Han har en serie fotografier tatt denne dagen da tyrkiske skip forlot Chios for siste gang, og ville at vi skulle male hvert vårt bilde fra fotografiene, og henge disse opp på veggen. Og naturligvis deltok vi med lyst og glede med 10 malerier, og slik ble det i parken. Nederst på bloggen har jeg ett og ett bilde av maleriene våre. Det var spennende å male i "gamle" og litt "gulne" farger.




 Og noen av våre andre malerier er også utstilt i en egen bod. Hver kveld er Anna Maria og Babis vertskap i boden. De har med seg mange stoler, og håper på mye besøk.


Hvis du lurer - vannet har fortsatt vært snill og grei mot meg, og jeg håper naturligvis det fortsetter slik.

Været er sol, atter sol og varmt. Alle dager er over 30 grader, og det har også vært over 40. Det var veldig, veldig varmt. Men jeg har fått aircondition, og det hjelper stort. Så livet er godt.

Husvert-pappa var veldig glad da jeg var innom og betalte husleien for noen dager siden. Ikke på grunn av husleien, men fordi han hadde kjøpt seg en gris. Grisen har fått navn Romeo, så kanskje får den etterhvert besøk av Juliet... Foreløpig var det innkjøpt en del kyllinger i tillegg til Romeo, men det er ikke godt å si om innkjøpet er fullført ennå. Det er mye koselig liv rundt vertsfamilien min, og jeg reiser aldri tomhendt derfra. Denne gangen fikk jeg med meg en kjempestor vannmelon og fikener.